Skribenter
95 108
redigeringer
→Bedriftshistorikk
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)|Verksfossen]]. | I 1621 fikk kongen bygd Norges første masovn på Vøyen gård, men det gikk en hel generasjon før det gav et økonomisk utbytte. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble verket i 1641 overtatt av tidens finansfyrste, nederlenderen [[Gabriel Marselis]]. Han flyttet Bærums Verk dit det nå ligger, ved [[Verksfossen (Bærum)|Verksfossen]]. | ||
Mens driften ved Bærums Verk opprinnelig hadde basert seg på lokal malm, ble malmen nå hentet fra gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]] og fraktet sjøveien til [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], der den ble losset ved [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]]. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn/slede til jernverket. Gabriel Marselis' viktigste bidrag var at han lot bygge en dobbel [[masovn]] som leverte renere jern. Denne ovnen var i drift i over hundre år. Han produserte kanoner og kuler, men også stangjern og spiker. Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[ | Mens driften ved Bærums Verk opprinnelig hadde basert seg på lokal malm, ble malmen nå hentet fra gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]] og fraktet sjøveien til [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], der den ble losset ved [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]]. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn/slede til jernverket. Gabriel Marselis' viktigste bidrag var at han lot bygge en dobbel [[masovn]] som leverte renere jern. Denne ovnen var i drift i over hundre år. Han produserte kanoner og kuler, men også stangjern og spiker. Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721). | ||
Viktigst i verkets historie er likevel perioden under [[Conrad Clausen]]. Clausen var bare 19 år da han overtok driften, men hadde fått god utdannelse fra utlandet. Clausen la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]]. | Viktigst i verkets historie er likevel perioden under [[Conrad Clausen]]. Clausen var bare 19 år da han overtok driften, men hadde fått god utdannelse fra utlandet. Clausen la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]]. | ||