Skribenter
95 110
redigeringer
→Bedriftshistorikk
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Mens driften ved Bærums Verk opprinnelig hadde basert seg på lokal malm, ble malmen nå hentet fra gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]] og fraktet sjøveien til [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], der den ble losset ved [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]]. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn/slede til jernverket. Gabriel Marselis' viktigste bidrag var at han lot bygge en dobbel [[masovn]] som leverte renere jern. Denne ovnen var i drift i over hundre år. Han produserte kanoner og kuler, men også stangjern og spiker. Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721). | Mens driften ved Bærums Verk opprinnelig hadde basert seg på lokal malm, ble malmen nå hentet fra gruver ved [[Kragerø]] og [[Arendal]] og fraktet sjøveien til [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], der den ble losset ved [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]]. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn/slede til jernverket. Gabriel Marselis' viktigste bidrag var at han lot bygge en dobbel [[masovn]] som leverte renere jern. Denne ovnen var i drift i over hundre år. Han produserte kanoner og kuler, men også stangjern og spiker. Marselis ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder. Han var sønn av [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] (1592–1651) som sammen med [[Johan Post]] hadde fått enerett på bergverksdrift i 1620. Fra 1664 til 1769 var verket eid av familien [[Krefting]]. Som følge av kong [[Christian V|Christian Vs]] finansielle problemer ble mer enn 60 gårder overdratt verket under Johan Kreftings enke [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber Krefting]]. Blant disse var [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], hovedsete for middelalderens storgods [[Nesøygodset]]. Enken etter Anna Kreftings sønn [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712), den andre [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna Vogt Krefting]] (1683–1766), gjorde Bærums Verk til det ledende jernverket i Norge. Verket fikk en særlig betydning under [[den store nordiske krig]] (1700–1721). | ||
Viktigst i verkets historie er likevel perioden under [[Conrad Clausen]]. Clausen var bare | Viktigst i verkets historie er likevel perioden under [[Conrad Clausen]]. Clausen var bare 18 år da han overtok driften i [[1773]], men hadde fått god utdannelse fra utlandet. Clausen la om driften slik at masovnen kunne brenne hele året, noe som var en stor vinning. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var vann nok i Lomma. Han prøvde også ut nye produksjonsmetoder for å bedre jernkvaliteteten og utvidet Verket med [[Fossum Jernverk]]. Fra [[Peder Anker]] på [[Bogstad]] leide han kullrett i Bogstads skoger, og Peder Anker lot ham legge kai og lagerbygninger på [[Vækerø]]. | ||
Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i Asker og Bærum på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk. | Beregninger viser at en tredjedel av befolkningen i Asker og Bærum på denne tiden var involvert i og avhengig av driften ved Bærums Verk. Den mest arbeidskrevende operasjonen var trekullproduksjon. Ca 200 miler i området leverte trekull til Bærums Verk, et arbeid som involverte svært mange til vedhugging, fremkjøring, reising av milene og transport av kull. 30 bønder transporterte årlig 4000 tønner malm mellom Sandvika og Bærums Verk. I 1785 var 250 familier direkte knyttet til verket. Omkring år 1800 ble det årlig produsert ca. 9000 tonn jern ved de 17 jernverkene i Norge, hvorav 400 tonn kom fra Bærums Verk. | ||