Skribenter
95 984
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012012708054 0040 1.jpg|Tegning av Bærums Jernverk fra 1858|Det norske næringsliv (1952)}}Da Conrad Clausen døde bare 31 år gammel, kjøpte [[Peder Anker]] (1791–1824) verket av hans enke. Han startet umiddelbart arbeidet med Ankerveien som gikk mellom Bærums Verk og Bogstad og videre til [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], der han hadde anlagt en [[Stangjernhammeren (Oslo)|stangjernshammer]]. På Fossum bygde han en masovn på oslosiden. Han innførte akkordarbeid for å effektivisere driften og startet produksjon av byggestein av slagget fra masovnene. For å få god malmblanding tok han også opp igjen de gamle gruvene ved Sognsvann. I samarbeid med svigersønnen, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], utvidet han [[Ankerveien (Nordmarka)|Ankerveien]] med den såkalte [[Greveveien (Oslo)|Greveveien]] som gikk videre til [[Hakedals Verk]], som Anker tilegnet seg i 1820. Samme år kjøpte han også [[Moss Jernverk]]. Da Peder Anker døde i 1824, gikk dette i arv til datteren [[Karen Anker]] og svigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg. Deres sønn, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]], skulle bli den siste driver av jernverket. I en kort periode i 1840-årene var det stor norsk eksport til USA, samtidig som Bærums Verk hadde store bestillinger til marinen. Produksjonen var mangfoldig; i 1866 produserte verket et vidt spekter av jorbruksredskaper, møller og saginnredninger, beslag på ovner, komfyrer og annet støpegods. I 1829 støpte de [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]] i Sandvika, Norges eldste støpejernsbro. Den største enkeltleveransen var det 34 m høye tårnet til [[Færder fyr]], den første bygning med jernkonstruksjon i Norge, tent første gang i 1857. | {{thumb|No-nb digibok 2012012708054 0040 1.jpg|Tegning av Bærums Jernverk fra 1858|Det norske næringsliv (1952)}}Da Conrad Clausen døde bare 31 år gammel, kjøpte [[Peder Anker]] (1791–1824) verket av hans enke. Han startet umiddelbart arbeidet med Ankerveien som gikk mellom Bærums Verk og Bogstad og videre til [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]], der han hadde anlagt en [[Stangjernhammeren (Oslo)|stangjernshammer]]. På Fossum bygde han en masovn på oslosiden. Han innførte akkordarbeid for å effektivisere driften og startet produksjon av byggestein av slagget fra masovnene. For å få god malmblanding tok han også opp igjen de gamle gruvene ved Sognsvann. I samarbeid med svigersønnen, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], utvidet han [[Ankerveien (Nordmarka)|Ankerveien]] med den såkalte [[Greveveien (Oslo)|Greveveien]] som gikk videre til [[Hakedals Verk]], som Anker tilegnet seg i 1820. Samme år kjøpte han også [[Moss Jernverk]]. Da Peder Anker døde i 1824, gikk dette i arv til datteren [[Karen Anker]] og svigersønnen, grev Herman Wedel Jarlsberg. Deres sønn, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]], skulle bli den siste driver av jernverket. I en kort periode i 1840-årene var det stor norsk eksport til USA, samtidig som Bærums Verk hadde store bestillinger til marinen. Produksjonen var mangfoldig; i 1866 produserte verket et vidt spekter av jorbruksredskaper, møller og saginnredninger, beslag på ovner, komfyrer og annet støpegods. I 1829 støpte de [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]] i Sandvika, Norges eldste støpejernsbro. Den største enkeltleveransen var det 34 m høye tårnet til [[Færder fyr]], den første bygning med jernkonstruksjon i Norge, tent første gang i 1857. | ||
I 1874 måtte jernverket gi tapt. Av de 100 ansatte ble de fleste boende på Bærums Verk og fikk seg arbeid i støperiet, drevet frem til 1964, nå med utenlandsk jern som råstoff, eller de fikk jobb i det mekaniske verkstedet eller innen andre deler av virksomheten, så som sagbruk, jord- og skogbruk, og senere Bærums Verk dørfabrikk. | <onlyinclude>I 1874 måtte jernverket gi tapt. Av de 100 ansatte ble de fleste boende på Bærums Verk og fikk seg arbeid i støperiet, drevet frem til 1964, nå med utenlandsk jern som råstoff, eller de fikk jobb i det mekaniske verkstedet eller innen andre deler av virksomheten, så som sagbruk, jord- og skogbruk, og senere Bærums Verk dørfabrikk. | ||
For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål, deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft. | For å sikre egen krafttilgang til Bærums Verk, ble det i 1914 bygd kraftverk både på Bærums Verk og i [[Spikerbrukfallet kraftstasjon|Spikerbruksfallene]] som ligger i elven [[Lomma (elv)|Lomma]], 1 km sør for Bærums Verk. Her lå tidligere en vannhjuldrevet stanghammer for utsmiing av stangstål, deretter en spikerhammer for utsmiing av spiker, som var i drift frem til 1880-årene. Man kan fortsatt se spor etter vannveien i fjellet. Kraftstasjonen var i drift til 1975, men ble restaurert i 1981 og produserer igjen kraft. | ||
</onlyinclude> | |||
==Bygninger== | ==Bygninger== | ||