Bøler (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m (lenke, Eterveien)
(Ilustrasjon, Trolltun)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|319 C 88. Bøler - no-nb digifoto 20150109 00038 bldsa PK02389.jpg|De tre høyblokkene og flere borettslag på Bøler i 1950-åra.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|319 C 88. Bøler - no-nb digifoto 20150109 00038 bldsa PK02389.jpg|De tre høyblokkene og flere borettslag på Bøler i 1950-åra.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|Nøklesvingen kunstnerkolonien Trolltun 2014.jpg|Motiv fra kunstnerkolonien ''Trolltun'' på Bøler, med adresser til [[Bølerlia]] og [[Nøklesvingen (Oslo)|Nøklesvingen]]|Stig Rune  Pedersen (2014)}}
'''[[Bøler (strøk)|Bøler]]''' er et strøk i [[bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Det ligger mellom [[Østensjøvannet]] og [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]], og har navn etter gården [[Bøler (gård i Oslo)|Bøler]].  
'''[[Bøler (strøk)|Bøler]]''' er et strøk i [[bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Det ligger mellom [[Østensjøvannet]] og [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]], og har navn etter gården [[Bøler (gård i Oslo)|Bøler]].  


Før området ble utbygd i 1950-åra var det lite aktivitet der. Et kjent unntak er [[Den norske Eterfabrikk]], som ble etablert på Bøler i 1900, og som er verdens eldste eterfabrikk. Den har i dag adresse til [[Eterveien]].
Før området ble utbygd i 1950-åra var det lite aktivitet der. Et kjent unntak er [[Den norske Eterfabrikk]], som ble etablert på Bøler i 1900, og som er verdens eldste eterfabrikk. Den har i dag adresse til [[Eterveien]].


Området ble som nevnt utbygd fra 1950-åra, noe som skjedde etter at arkitektfirmaet [[Krag & Selmer]] hadde fått i oppdrag å lage en reguleringsplan for området, som skulle ble en ny bydel. Det var advokat [[Georg Kahrs]], som hadde utbyggingsrett i området, som hadde tatt initiativ til dette. I 1954 begynte [[OBOS]] og [[USBL]] å bygge, og i løpet av kort tid var det omkring 3000 leiligheter på Bøler. Blant borettslagene finner vi [[Nøklevann borettslag]] (oppført 1958–1959, 192 leilgheter), [[Hauktjern borettslag]] (oppført 1959–1960, 117 leiligheter) og [[Trolltun borettslag]] (1959, 32 leiligheter). Sistnevnte er et borettslag spesielt for kunstnere. Miljøet på Bøler er for mange kjent fra bøkene til [[Tove Nilsen], som vokste opp i en av de tre høyblokkene.  
Området ble som nevnt utbygd fra 1950-åra, noe som skjedde etter at arkitektfirmaet [[Krag & Selmer]] hadde fått i oppdrag å lage en reguleringsplan for området, som skulle ble en ny bydel. Det var advokat [[Georg Kahrs]], som hadde utbyggingsrett i området, som hadde tatt initiativ til dette. I 1954 begynte [[OBOS]] og [[USBL]] å bygge, og i løpet av kort tid var det omkring 3000 leiligheter på Bøler. Blant borettslagene finner vi [[Nøklevann borettslag]] (oppført 1958–1959, 192 leiligheter), [[Hauktjern borettslag]] (oppført 1959–1960, 117 leiligheter) og [[Trolltun borettslag]] (1959, 32 leiligheter). Sistnevnte er et borettslag spesielt for kunstnere. Miljøet på Bøler er for mange kjent fra bøkene til [[Tove Nilsen]], som vokste opp i en av de tre høyblokkene.  


[[Bøler skole]] ble åpna i 1957, og i 1964 åpna også Bøler ungdomsskole, fra 1976 kalt [[Ulsrud ungdomsskole]]. [[Nøklevann skole]] ble tatt i bruk i 1963, og offisielt åpna i 1965.
[[Bøler skole]] ble åpna i 1957, og i 1964 åpna også Bøler ungdomsskole, fra 1976 kalt [[Ulsrud ungdomsskole]]. [[Nøklevann skole]] ble tatt i bruk i 1963, og offisielt åpna i 1965.