Børge Johan Schultz: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmet, og ble av opprørerne kalt «det feede best». </onlyinclude>

 

<onlyinclude>Børge Schultz var sønn av major [[Christopher Jørgen Schultz]] (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824).</onlyinclude> Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til [[København]] for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i [[Eidsvoll]] med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden [[Jacob Andreas Eeg]] (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.

Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.  

Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.

Det største prosjektet var allikevel bygginga av nytt fjøs, grisehus og stall, der ifølge Olsen Breilid «årstallet 1805 står innhugget over en av dørene.» Om byggingen av fjøset ble det fortalt at fogden tilsa gardbrukerne i nabolaget til å kjøre stein fra [[Kallrustadberget]] og fra [[Askjumberget]]. Her kan en fortsatt (2012) se at det har vært steinbrudd. I det 35 meter lange uthuset hadde Schultz plass til 22 kuer, seks ungdyr og et stort antall hester og griser.

Driftsgrunnlaget styrka han ved å kjøpe nabogarden [[Kallrustad]], der et av steinbrudda lå, i tillegg til sætrene Mellom-Øyen i [[Nord-Aurdal]] og [[Eriksrud (Vestre Toten)|Eriksrudsætra]] i [[Vestre Toten]]. Samtidig dyrka han opp en del jord og la flere store, breie grøfter som fyltes med stein. Mesteparten av tungarbeidet ble gjort av de fire-fem husmennene på garden, og Paul Christiansen var [[husbondskar]].

Hagen ble utvida og gjort mer embetsmannsaktig. Olsen Breilid skriver:  

Schultz fikk dem «roeliggjort ved at uddele sættingsvis til denne mængde hvad jeg havde igjien af det som provideringscommissionen under 19de f.m. havde anviist til Totens vanvittige der underholdes paa amtets bekostning», i tillegg til at han lovte å kjempe for å få mer korn.

I april fikk totningene kjøpt 750 sekker korn i Christiania, og dette løste sannsynligvis noe av det akutte behovet for mat, i tillegg til at de fikk såkorn. Samtidig foregikk rettssaken mot dem som hadde deltatt i tumultene på Breili. En dragon som hadde vært den mest aktive under opprøret, ble dømt til 90 dagers ensomt fengsel på nærmeste festning, mens flere andre fikk mellom 14 og 60 dager i fengsel. At dommene ble såpass milde, skyldtes delvis at Schultz hadde utvist forståelse for handlingene deres. Han skreiv til amtmannen at oppløperne «bar dødens billede i deres ansigter».

Opprøret på Toten var det første i en serie uroligheter i Norge våren og forsommeren 1813. I blant annet [[Trondheim]], [[Molde]], [[Kristiansund]], [[Kristiansand]] og [[Vennesla]] var det store menneskemengder som samla seg mot embetsmenn og kjøpmenn som de mistenkte gjømte unna korn.

Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos O. O. Festad i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum|Toten museet]], siden 15/7-1935.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012).

[[Kategori:Personer fra Nordlia]]