Skribenter
95 523
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
I 1804 kjøpte fogden Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida. | I 1804 kjøpte fogden Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida. | ||
Så fort Schultz hadde installert seg på Breili, begynt han å bygge. Det er muntlig tradisjon om at fogden blant annet tømra opp kontorbygningen på øversida av vegen. Her hadde Schultz og fullmektigene hans kontor, og kontorfolka ''bodde'' også der. En av fullmektigene til Schultz var [[Anders Staboe]], som holdt til på Breili rundt 1813. I 1. etasje var det dessuten ei stor drengestue med åpen peis. [[Ludvig Olsen-Breilid]], som seinere eide og skreiv om Breili, forteller at «på taket var satt op et tårn med klokke hvor lynet slo ned flere ganger». Fogden bygde også på stabburet og panelte det. | Så fort Schultz hadde installert seg på Breili, begynt han å bygge. Det er muntlig tradisjon om at fogden blant annet tømra opp kontorbygningen på øversida av vegen. Her hadde Schultz og fullmektigene hans kontor, og kontorfolka ''bodde'' også der. En av fullmektigene til Schultz var [[Anders Staboe]], som holdt til på Breili rundt 1813. I 1. etasje var det dessuten ei stor [[drengestue]] med åpen peis. [[Ludvig Olsen-Breilid]], som seinere eide og skreiv om Breili, forteller at «på taket var satt op et tårn med klokke hvor lynet slo ned flere ganger». Fogden bygde også på stabburet og panelte det. | ||
Det største prosjektet var allikevel bygginga av nytt fjøs, grisehus og stall, der ifølge Olsen-Breilid «årstallet 1805 står innhugget over en av dørene.» Om byggingen av fjøset ble det fortalt at fogden tilsa gardbrukerne i nabolaget til å kjøre stein fra [[Kallrustadberget]] og fra [[Askjumberget]]. Her kan en fortsatt (2012) se at det har vært steinbrudd. I det 35 meter lange uthuset hadde Schultz plass til 22 kuer, seks ungdyr og et stort antall hester og griser. | Det største prosjektet var allikevel bygginga av nytt fjøs, grisehus og stall, der ifølge Olsen-Breilid «årstallet 1805 står innhugget over en av dørene.» Om byggingen av fjøset ble det fortalt at fogden tilsa gardbrukerne i nabolaget til å kjøre stein fra [[Kallrustadberget]] og fra [[Askjumberget]]. Her kan en fortsatt (2012) se at det har vært steinbrudd. I det 35 meter lange uthuset hadde Schultz plass til 22 kuer, seks ungdyr og et stort antall hester og griser. | ||