Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496
redigeringer
(Ny side: '''Balestrand lærerskole''' (''Balestrands lærerskole'') vart skipa i 1863 og lagt ned i 1880. Den nye allmugeskulelova frå 1860 skjerpa krava til at lærarane skulle ha utdannin...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Balestrand lærerskole]]''' (''Balestrands lærerskole'') vart skipa i 1863 og lagt ned i 1880. | '''[[Balestrand lærerskole]]''' (''Balestrands lærerskole'') i [[Sogn og Fjordane]] vart skipa i 1863 og lagt ned i 1880. | ||
Den nye allmugeskulelova frå 1860 skjerpa krava til at lærarane skulle ha utdanning. | Den nye allmugeskulelova frå 1860 skjerpa krava til at lærarane skulle ha utdanning. Over heile landet vart det difor skipa nye lærarskular i tillegg til dei gamle lærarseminara. Tre av dei nye skulane kom i Bergen stift, i Volda, på Voss og i Balestrand. | ||
Det var truleg den verksame soknepresten Harald Ulrik Sverdrup som sytte for at skulen i Nordre Bergenhus amt vart lagt til Balestrand. Han skreiv i mars 1862 til skuledirektøren i Bergen og la fram ein plan for ein lærarskule med 24 elevar. | Det var truleg den verksame soknepresten Harald Ulrik Sverdrup som sytte for at skulen i Nordre Bergenhus amt vart lagt til Balestrand. Han skreiv i mars 1862 til skuledirektøren i Bergen og la fram ein plan for ein lærarskule med 24 elevar. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Skulen opna 10. februar 1863, og fyrste året gjekk 24 elevar på skulen. Læretida var 1 1/2 år, noko mindre enn på dei eldre lærarseminara. Fleire av elevane i Balestand gjekk då òg vidare på [[Stord lærerskole|Stord seminar]]. | Skulen opna 10. februar 1863, og fyrste året gjekk 24 elevar på skulen. Læretida var 1 1/2 år, noko mindre enn på dei eldre lærarseminara. Fleire av elevane i Balestand gjekk då òg vidare på [[Stord lærerskole|Stord seminar]]. | ||
Lærarskulane opna ein ny karriereveg for gåverike gutar frå bygdene, og skulen i Balestrand var ikkje noko unntak. Den tida skulen var i drift, fekk 236 unge gutar lærarutdanninga si på | Lærarskulane opna ein ny karriereveg for gåverike gutar frå bygdene, og skulen i Balestrand var ikkje noko unntak. Den tida skulen var i drift, fekk 236 unge gutar lærarutdanninga si på lærarskulen. Av dei var 167 gardbrukarsøner, 63 husmannssøner og 6 lærarsøner. Fleire av elevane tok vidare utdanning på eit lærarseminar, og nokre få kom seg òg til høgre skular og universitetet, noko som på den tida var reint uvanleg for bonde- og husmannssøner. | ||
Det hadde lenge vore meininga at dei nye lærarskulane berre skulle vere i drift fram til ein hadde fått bukt med mangelen på utdanna lærarar. Då kullet som byrja hausten 1879 vart uteksaminert, var det òg slutt for lærarskulen i Balestrand. I skuleprotokollen heiter det at "Den 27. december 1880 demitteredes eksaminanderne. Samme dag stansede Balestrands lærerskole." | Det hadde lenge vore meininga at dei nye lærarskulane berre skulle vere i drift fram til ein hadde fått bukt med mangelen på utdanna lærarar. Det var på tale å leggje ned skulen i 1869, men han fekk halde fram. Då kullet som byrja hausten 1879 vart uteksaminert, var det òg slutt for lærarskulen i Balestrand. I skuleprotokollen heiter det at "Den 27. december 1880 demitteredes eksaminanderne. Samme dag stansede Balestrands lærerskole." | ||
==Styrarar== | ==Styrarar== | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
*1877-1880: [[Jakob Rosted Suer Walnum]] | *1877-1880: [[Jakob Rosted Suer Walnum]] | ||
Underlærarar 1864-1880: [[Anders Person Øvrebø]] | Underlærarar 1864-1880: [[Anders Person Øvrebø]], klokkar i Balestrand | ||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== |