Ballstad

Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen

Ballstad er et tettsted i Vestvågøy kommune i Lofoten. Tettstedet har en lang historie som fiskevær og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, Reine, Skotnes/Skarsjøen og Gjerstad. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131 innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene.

Navnet

Navnet «Ballstad» har blitt skrevet på mange ulike vis før det fikk den formen det har i dag. Blant annet skrives det som «Baldreksstaum» og «Baldestade» i Aslak Bolts jordebok. Etter den tid har det blitt skrevet Baldestadh, Balistad, Ballestad (Skattematrikkel av 1647), Balttestad og Baldstad. Også Balstad har blitt skrevet, men en gang før 1950-tallet fikk det sin endelige form «Ballstad». En er ikke helt sikker på opprinnelsen til dette navnet, men noen bemerker at det kan ha en sammenheng med det norrøne navnet «Baldrekr». Stedsnavn som slutter på -land eller -stad, som i tilfellet med Ballstad, kan man ofte datere til rundt år 500-1000.

Historie

Fiskehjeller i Hattvika

Fiskeri

Ballstad er et av de større fiskeværene i det som var den tidligere kommunen Buksnes og er meget gammelt. Det har muligens blitt drevet fiske her i 1000 år og har vært en viktig del av livet til de som bodde der. Ballstad er fortsatt et fiskevær i full drift i dag med flere fiskebruk fordelt på Ballstadøya og Ballstadlandet, i tillegg til å være hjemmehavn til mange sjarker av varierende størrelse. Havna er god og romslig, der de største båtene ligger i hovedhavna mellom Ballstadøya og Ballstadlandet. I Kræmmarvika og Hattvika er det for grunt for større fartøy, men der både fritidsbåter og andre mindre fiskebåter ligger. Ballstad ligger på «innersida» av Lofoten, altså ved Vestfjorden. På både øy-sida og land-sida er det bygget moloer som lager en beskyttende barriere mot Vestfjorden. I tillegg til dette finnes det en mindre havn ved Bergland/Kjeøy på Skotnes. Her har det også vært fiskemottak og fiskeoppdrett tidligere drevet blant annet av Terje Øverskotnes.

Samisk bosetning

Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før 1700-tallet. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i Borgosen på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass. Ifølge Alf Ragnar Nielssen er stedsnavn en viktig kilde til den samiske histroien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksemempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården «Kyllingdalen» som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling.

Industri og næringsliv

Slip

I over hundre år har det eksistert slip på Ballstad, der båtene kan komme inn for diverse reparasjoner både på land og på vann. Det ble i 1918 opprettet Balstad Slip og Mek. Verksted av maskinist Sivertsen. Bedriften skiftet hender flere ganger og selskapet J Wangsvik AS ble i 2013 fusjonert inn i Ballstad Slip AS. I dag holder fortsatt Ballstad Slip AS, med tilholdssted på Ballstadøya, på med både reparasjon, salg og service. Sliphallen til Ballstad Slip AS har i tillegg et stort veggmaleri på ca. 3000 kvm malt av kunstneren Scott Thoe i 1992. Også på Ballstadlandet har det befunnet seg slip, blant annet ble Hilmar Vagles slip og mek. Verksted opprettet i 1939. I dag befinner Patentslipen seg på Ballstadlandet.  

Trandamperiet på Hattvikholmen

Trandamperi

Fiskerinæringen har også andre viktige sider ved seg enn kun fisk til matbordet. Det har siden 1881 vært trandamperi på Ballstad, og Southhall Bros & Barchlay Ltd., sitt stimdamperi på Ballstad er sådan Lofotens eldste og første. Det har siden vært flere trandamperier på Ballstad, blant annet et anlagt i 1922 av et selskap fra U.S.A. Utover dette har det på diverse steder på Ballstad, blant annet i Kræmmervika og på Kjeøya, blitt drevet trandamperi. Også i dag finnes det trandamperi på Ballstad som inntil 2023 var delvis eid av det lokale firmaet Lofoten Marine Oils AS. Nå er Orkla Healts heleier, men produksjonen foregår likevel fortsatt på Hattvikholmen.

Post

I 1852 åpnet Ballstad Poståpneri og Nils Tengmann var den første poståpner på Ballstad. Ballstad postkontor holdt altså åpent fra 1852 fram til 1998. I dag er det Post i butikk på den lokale butikken. I bygget Postkontoret holdt til har det i ettertid vært både bank og en velferdsstasjon for fiskerne. I dag drives det kafé i samme bygget.

Kultur

Idrett

Ballstad Ungdoms- og Idrettslag

I dag har vi fotballaget Ballstad Ungdoms- og Idrettslag (BUIL) som ble stiftet i 1923, med «Ballstad Stadion» som hjemstadion. På folkemunne har imidlertid fotballbanen, som for øvrig fikk kunstgress i 2008. Kunstgresset ble i 2022 byttet ut med et nytt og miljøvennlig dekke med olivenkjerner i stedet for gummigranulat.

Ballstad Gym og Turn

Ballstad Gym og Turn ble stiftet i oktober 2002 av Lisa Arctander. Turnforeningen holder fortsatt på i dag og har per 2022 nesten 300 medlemmer i alle aldre.

Foreningsliv

Ballstad og Skotnes Fiskarlag

Fiskarlaget ble stiftet i 1932. Fiskarlaget finnes ikke lenger i dag, men medlemmer fra tidl. Ballstad Fiskarlag er nå underlagt Vestvågøy Fiskarlag.

Galleri

• 

  Moloen på Ballstadøya

• 

  Ballstadlandet og Gjermesøya sett fra Gløsen

• 

  Ballstad sett fra Nonstiden (495 moh.)

• 

  Kjeøya og deler av Bergland

• 

  Skottinden (671 moh.) sett fra Kyllindalen

Referanser

Grunnkretsenes befolkning på SSB

Kulturminneplan for Lofoten. Utg. Tapir akademisk forl.. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket. (s. 100)

Samisk fortid i Lofoten. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. Digital versjon på Nettbiblioteket. (s. 221)

Artikkel i Lofotposten om Lofoten Marine Oils AS (lest 27.02.2023)

Artikkel i Lofotposten om nytt dekke på Ballstad Stadion (lest 09.03.2023)

Eksterne lenker

Ballstad på snl.no

Språkrådet om Stadnavn

Buksnes Bygdebok (Ola Berg, 1950)

Lofoten og det samiske, Arkiv i Nordland

Kulturminnekart over Ballstad

Ballstad slipphall

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Denne artikkelen er del av et studieprosjekt, med sluttdato 16. mai 2024. Se redigeringshistorikken for detaljer.