Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(litt lenker) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Gnr. 68/4 '''[[Bandaksli]]''' vart i 1923 skyldsett frå gnr. 68/1 Midtgarden Klauvreid. Skafså sokn, [[Tokke kommune]]. | Gnr. 68/4 '''[[Bandaksli]]''' vart i 1923 skyldsett frå gnr. 68/1 Midtgarden Klauvreid. Skafså sokn, [[Tokke kommune]]. | ||
Bandaksli har frå gamalt av mellom anna vore eit knutepunkt på vegen til og frå Fyresdal. Året 1595 var Oslo biskop Jens Nilssøn på visitas. Han skulle til [[Fyresdal]] og fortel: | Bandaksli har frå gamalt av mellom anna vore eit knutepunkt på vegen til og frå Fyresdal. Året [[1595]] var Oslo biskop [[Jens Nilssøn]] på visitas. Han skulle til [[Fyresdal]] og fortel: | ||
{{sitat|Then 16. julij om morgenen circiter 4. oram drog wi fra Lauerdal først til vands tuert offuer Bandakk i synder 1/2 fiering, och fulde bispen her Peder i Lauerdal och her Jens i Fyrisdall, så lagde wi i land ved it lendestedt heder Kløffuerrudstødet. | {{sitat|Then 16. julij om morgenen circiter 4. oram drog wi fra Lauerdal først til vands tuert offuer Bandakk i synder 1/2 fiering, och fulde bispen her Peder i Lauerdal och her Jens i Fyrisdall, så lagde wi i land ved it lendestedt heder Kløffuerrudstødet. | ||
!}} | !}} | ||
Frå gamalt av var her ein fergestad for å kome fram og attende til Lårdal som ligg rett over på andre sida av Bandak. Trafikken var aukande både før og ikkje minst etter at Bandak-kanalen vart opna i 1892. Frå 1852 hadde dampskipet «St. Olaf», som var ein hjulbåt, trafikkera Bandak – Kviteseidvatna. Båten var for brei for slusene og vart difor hogd opp ved opninga av desse. Kløffuerrud er det gamle namnet på Klauvreid. Namnet Kløffuerudstødet vart til Bandaksli. | Frå gamalt av var her ein [[fergestad]] for å kome fram og attende til [[Lårdal]] som ligg rett over på andre sida av Bandak. Trafikken var aukande både før og ikkje minst etter at Bandak-kanalen vart opna i 1892. Frå 1852 hadde dampskipet «St. Olaf», som var ein hjulbåt, trafikkera Bandak – Kviteseidvatna. Båten var for brei for slusene og vart difor hogd opp ved opninga av desse. Kløffuerrud er det gamle namnet på Klauvreid. Namnet Kløffuerudstødet vart til Bandaksli. | ||
Jorunn Knutsdtr. Midtgarden Klauvreid (1816-1863) fekk i 1832 skøyte på Midtgarden og var i 1838 bonde og sjølveigar. I 1839 gifte ho seg med Tarjei Gunnarson Søgard Lauvvik (1813-1874) og flytte til gnr. 69/1 S. Lauvvik. Midtgarden dreiv dei då frå Lauvvik. I 1843 fekk Tarjei Lauvvik løyve til fergedrifta frå Bandaksli. Han vart og gjestgivar og skysskaffar ved Bandaksli. Olav Tarjeison Søgard Lauvvik (1849-?) styrde garden Lauvvik for faren i 1865 saman med systera Dordi Tarjeisdtr. (1844-1865). | Jorunn Knutsdtr. Midtgarden Klauvreid (1816-1863) fekk i 1832 skøyte på Midtgarden og var i 1838 bonde og sjølveigar. I 1839 gifte ho seg med Tarjei Gunnarson Søgard Lauvvik (1813-1874) og flytte til gnr. 69/1 S. Lauvvik. Midtgarden dreiv dei då frå Lauvvik. I 1843 fekk Tarjei Lauvvik løyve til fergedrifta frå Bandaksli. Han vart og gjestgivar og skysskaffar ved Bandaksli. Olav Tarjeison Søgard Lauvvik (1849-?) styrde garden Lauvvik for faren i 1865 saman med systera Dordi Tarjeisdtr. (1844-1865). | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
Arvingane etter Knut Midtgarden selde Bandaksli til Olav Knutson Midtgarden (1898-1960) frå Bandaksli i 1923. I 1924 gifte Olav seg med Ingebjørg Larsdtr. Blikom (1899-) frå Åslandsmoen. Tarjei Knutson Midtgarden (1894-) fekk Midtgarden. Som faren dreiv Olav forretning, dampskipsekspedisjon og posthus. | Arvingane etter Knut Midtgarden selde Bandaksli til Olav Knutson Midtgarden (1898-1960) frå Bandaksli i 1923. I 1924 gifte Olav seg med Ingebjørg Larsdtr. Blikom (1899-) frå Åslandsmoen. Tarjei Knutson Midtgarden (1894-) fekk Midtgarden. Som faren dreiv Olav forretning, dampskipsekspedisjon og posthus. | ||
Frå Bandaksli gjekk det skip med koparmalm frå gruvene i Åmdalsverk. På brygga var det pakkhus, lasterampe, butikk og lager og ned hit førde ein taubane i 350 meters fall. Malmen vart køyrd med hest til toppen av lia, deretter med taubanen ned til lagerhuset. Drifta ved verket vart avslutta i 1945. Lagerhuset for malmen låg eit stykke frå sjølve brygga. Denne var ei flaumbrygge, det vil sei at den hadde noko ulik høgde slik at den kunne fungere ved ulik vasstand. | Frå Bandaksli gjekk det skip med [[koparmalm]] frå gruvene i [[Åmdalsverk]]. På brygga var det [[pakkhus]], lasterampe, butikk og lager og ned hit førde ein taubane i 350 meters fall. Malmen vart køyrd med hest til toppen av lia, deretter med taubanen ned til lagerhuset. Drifta ved verket vart avslutta i [[1945]]. Lagerhuset for malmen låg eit stykke frå sjølve brygga. Denne var ei [[flaumbrygge]], det vil sei at den hadde noko ulik høgde slik at den kunne fungere ved ulik vasstand. | ||
Heile anlegget, med unnatak av taubanen, er intakt i 2011. I ekspedisjonshallen er det ei fotoutstilling som syner bilete frå tidlegare tider. Rutebåtane kjem innom brygga i Bandaksli når dei vert kontakta. | Heile anlegget, med unnatak av taubanen, er intakt i 2011. I ekspedisjonshallen er det ei fotoutstilling som syner bilete frå tidlegare tider. Rutebåtane kjem innom brygga i Bandaksli når dei vert kontakta. |