322 874
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, [[islandslav|brødmose]] og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt. | Sogneprest Smith i [[Trysil]] kalte i en beretning sitt område for «barkebrødets rette fedreland». Folk spiste helst vanlig brød på helligdager, men ellers spedde man med bark, agner, tomme aks, halmstubber, syrefrø, [[islandslav|brødmose]] og annet. Noen av ingrediensene ble tilsatt for å fjerne den ubehagelige, bitre smaken barken gav. Brødmose skal ha hatt denne effekten, og noen skal ha eltet inn kokte neper i deigen. Smith skrev også at noen av de aller fattigste måtte bake brød av bare malt bark, men dette er heller tvilsomt. | ||
[[Erik Pontoppidan|Pontoppidan]] forteller at alm gjerne ble brukt fordi det gav et søtere brød enn annen bark. I en annen beretning fra Hardanger heter det at man raskt tydde til bark i uår. Noen skal til og med ha brukt almebark under [[flatbrød]]baking selv om de strengt tatt ikke trengte det, særlig hvis de brukte [[rug]]mel som var vanskelig å bake med. De blandet da ikke inn selve barken, men lagde uttrekk av den og bakte med det vannet. | [[Erik Pontoppidan d.y.|Pontoppidan]] forteller at alm gjerne ble brukt fordi det gav et søtere brød enn annen bark. I en annen beretning fra Hardanger heter det at man raskt tydde til bark i uår. Noen skal til og med ha brukt almebark under [[flatbrød]]baking selv om de strengt tatt ikke trengte det, særlig hvis de brukte [[rug]]mel som var vanskelig å bake med. De blandet da ikke inn selve barken, men lagde uttrekk av den og bakte med det vannet. | ||
Et lite stykke barkebrød er bevart i [[Riksarkivet]]. Det ble i [[1742]] sendt til myndighetene av biskop [[Jacob Kærup]] av Kristiansand da han skrev om sulten og nøden i landet. Sammensetningen i stykket er ukjent, fordi tester vil ødelegge en betydelig andel av det. | Et lite stykke barkebrød er bevart i [[Riksarkivet]]. Det ble i [[1742]] sendt til myndighetene av biskop [[Jacob Kærup]] av Kristiansand da han skrev om sulten og nøden i landet. Sammensetningen i stykket er ukjent, fordi tester vil ødelegge en betydelig andel av det. | ||