Barlindmyr (Øvre Eiker, 115/42): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|B1 20160902 100009 (2).jpg|Tufter etter Barlindmyr, mer enn hundre år etter at plassen ble fraflyttet.|Christian Erik Nordby}}'''[[Barlindmyr (Øvre Eiker, 115/42)|Barlindmyr]]''' var en [[husmannsplass]]  under [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)|Fossesholm]] på [[Eiker]], og seinere under [[Tryterud (Øvre Eiker)|Tryterud]], etter at denne gården var blitt utskilt fra [[Fossesholmgodset]]. Plassen lå i åsen på østsiden av [[Eikeren]], omtrent 600 meter i luftlinje nordvest for gårdstunet på [[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)|Østre Tryterud]] og 100 m.o.h. Den gamle [[Ridevei langs Eikeren|ferdselsveien]] mellom [[Eidsfoss]] og [[Vestfossen]] går rett forbi plassen. Navnet kommer av myra som ligger ved plassen og som også har gitt navnet til den bratte [[Barlindmyråsen]] ovenfor plassen.

Tidlig på 1800-tallet var Barlindmyr bebodd av ekteparet John Gulliksen (født ca. 1757) og Gunnild Baalsdatter. De var trolig foreldre til Gullich Johnsen, som ble begravet i Fiskum 3. mars 1811. Han druknet i Eikeren, var 21 år og bodde ved Tryterud under Fossesholm.

I skiftet etter Gunnild i 1817 er det bare nevnt ett barn: Torger Johnsen, som var død. Han hadde en 3-4 år gammel sønn som bodde hos stefaren, Nils Larsen Sparkop, og dette var den eneste arvingen.<ref>Skifte 11/6-1817</ref>  Det er uklart når John og Gunnild hadde bosatt seg på Barlindmyr, men de er ikke nevnt under Eiker i folketellingen i 1801. Det er heller ikke klart om det var noen som bodde på plassen før deres tid.

I 1816 giftet John seg på nytt med den unge enken Gunnild Maria Jacobsdatter (født ca. 1792) fra Vestfossen.<ref>Kirkebok fra Eiker, vigsel 29/12-1816</ref>  Hun var opprinnelig fra Sending i Sandsvær og hadde tidligere vært gift med Ole Clausen Brekke, men ble altså enke i ung alder.<ref>(Kirkebok for Eiker, vigsel 19/3-1813</ref>

John Gulliksen døde i 1826.<ref>Kirkebok for Eiker, begravelse 1/10-1826</ref> To år seinere bodde Gunnild Maria fortsatt på Barlindmyr da hun fikk sønnen Niels med med den ugifte Gulbrand Nielsen Hesthammer fra Hof i Vestfold.<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 1/11-1828, født 23/8.</ref> Hun bodde der fortsatt i 1832 da hun fikk sønnen Andreas med ungkaren Johan Andersen Hemb, også han fra Hof.<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 15/7-1832, født 2/5-1832.</ref>

Det er uklart hvor lenge Gunnild Maria Jacobsdatter levde og hvor lenge hun ble boende på Barlindmyr, men de bodde fortsatt der da sønnen Gullich ble konfirmert i 1837. Kort etter må hun ha flyttet fra plassen, og det er uklart hvor det ble av henne. Sønnen Andreas boddde i Hof sammen med faren da han ble konfirmert i 1848, og han bosatte seg seinere på Nedre Eiker.<ref>Opplysninger fra Christian Erik Nordby: Andreas giftet seg i 1858 med Anne Marie Pedersdatter, og de bodde på [[Åseneie (Nedre Eiker)|Aaseneie]], der de fikk tre barn mellom 1857 og 1865. De bodde der fortsatt ved [https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036474002670 Folketellingen i 1910]</ref>

På slutten av 1830-tallet overtok nye brukere. Det var ekteparet John Johnsen og Ragnild Haraldsdatter, som flyttet til Eiker fra [[Heddal]] i [[Telemark]]. De hadde minst to barn fra før, og de fikk to til mens de bodde i Barlindmyr:

*Birgith Johnsdatter, født 1835<ref>Konfirmasjon 7/10-1849: Birgith Johnsd. Bryneie, født 16/1-1835, barn av John Johnsen og Ragnhild Haraldsd.</ref>

*Aase Maria Johnsdatter, født 1842 i Barlindmyr<ref>Kirkebok for Eiker, dåp 9/10-1842, født 13/8. Bosted Tryterudeie Barlindmyren.</ref>

Familien ble ikke boende på Barlindmyr så mange årene, og seinere flyttet de. De bostedene som oppgis når de eldste barna blir konfirmert og nye blir født, viser at de blant annet var innom [[Horneeie (Øvre Eiker)|Horneeie]] i 1845, [[Brynseie (Øvre Eiker)|Brynseie]] i 1848/49, [[Røkebergeie (Øvre Eiker)|Røkebergeie]] i 1854, [[Møllenhofeie (Nedre Eiker)|Møllenhofeie]] i 1856 og [[Ekneseie (Nedre Eiker)|Ekneseie]] i 1862. Ved folketellingen i 1865 bodde John og Ragnhild fortsatt på [[Ekneseie (Nedre Eiker)|Ekneseie]] ved [[Krokstadelva]].

Det er uklart hvor lenge Barlindmyr var bebodd. I 1841 ble John og Gunnilds eldste datter, Karen, gift med den 22 år eldre enkemannen Ole Andersen Rivelsrud.<ref>Kirkebok for Fiskum: Vielse 1/6-1841</ref> Da Oles sønn fra et tidligere ekteskap, Martin Olsen, giftet seg 16 år seinere, ble Tryterud oppgitt som bosted.<ref>Kirkebok for Fiskum: Vielse 10/7-1841</ref> Det er mulig at de har bodd på en annen plass under Tryterud, men det mest sannsynlige er vel at de overtok Barlindmyr da John Johnsen med familie flyttet ut.

Barlindmyr er ikke nevnt i folketellingen i 1865.<ref>Ifølge opplysninger fra Bjørn Braathen på Tryterud skal de siste beboerne på plassen ha emigrert til U.S.A. før år 1900. Dette er opplysninger som han har fra sin far, Bjarne Braathen, som igjen må ha dem fra sine forfedre. Det er derfor trolig at det har bodd folk i Barlindmyr også mot slutten av 1800-tallet.</ref> Mye tyder derfor på at denne plassen faller inn i det vanlig mønster for mindre husmannsplasser som lå i utkanten av bygda, der det var minimalt med jord eller andre naturressurser. Slike plasser ble ofte ryddet under den perioden med kraftig befolkningsvekst som startet på begynnelsen av 1800-tallet, mens de ble fraflyttet rundt midten av århundret, da folketallet på Eiker begynte å gå tilbake.

Fil:D2 20160902 102440.jpg|

==Referanser==

*Folketellingene i Digitalarkivet