Barnearbeid

Teglverksarbeid, som var sesongarbeid i sommerhalvåret, kunne også være barnearbeid. Her barn i den første rekken, tilknyttet teglverk på Kampen, sannsynligvis Jordal teglverk.

Foto: Norsk Folkemuseum (1888).

Barnearbeid er arbeid som utføres av barn og ungdom innenfor rammene av en virksomhet. I dag er det i Norge etter arbeidsmiljølovens (aml.) kapittel 11 idag som en hovedregel ikke tillatt for barn under 15 år, eller barn over 15 år som er opplæringspliktige, å utføre arbeid. I praksis betyr dette at forbudet gjelder inntil barnet har fullført grunnskolen, vanligvis når det er 15/16. Det er noen unntak til dette, særlig knyttet til kulturelt arbeid, visse lette former for arbeid som budtjeneste eller regjøring, eller arbeid som et ledd i skolegangen.

Utvikling

Fram til fabrikktilsynsloven kom i 1892 var det imidlertid vanlig at også barn under 12 år hadde arbeid. I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, typiske «barneindustrier» var sagbruk og høvlerier med 800 barn, og tobakksindustrien med over 600 barn. Arbeidet var lett, men farlig, og nesten halvparten av arbeidsstyrken var under 15 år. Over halvparten av disse barna var under 12 år, mange var til og med under 10 år.

I sagbrukene var femteparten av barna under 12 år. Spørsmålet om begrensning av barnearbeid ble tatt opp av Kirkedepartementet i 1870-årene, men de første forsiktig avfattede lovbestemmelser kom først inn i folkeskolelovene i 1889. Stor betydning fikk utredningen til arbeiderkommisjonen av 1885, som gikk forut for fabrikktilsynsloven av 1892. Denne forbød fabrikkarbeid for barn under 12 år, mens det for dem mellom 12 og 14 år ble forlangt legeattest. Videre ble nattarbeid for barn og unge forbudt.

I 1909 kom en ny lov som innskrenket barnearbeid ytterligere, og senere er adgangen til å bruke barn til ervervsmessig arbeid blitt stadig mer begrenset.

Kilder

• Barnearbeid i Store norske leksikon}