Skribenter
95 603
redigeringer
→Omfang
Ingen redigeringsforklaring |
(→Omfang) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
For barna medførte dette imidlertid ofte lange arbeidsdager som kunne strekke seg til ti-tolv timer om dagen. Utover i siste halvdel av 1800-tallet ble det en voksende bekymring for barnas helse og mentale utvikling, og for at arbeidet gikk ut over barnas skolegang. En undersøkelse i 1871 viste at en fjerdedel av almueskolenes elever hadde arbeid ved siden av skolen, og så mange som tre av fem barn mellom 12 år og 14 år hadde mer eller mindre fast arbeid. På dette tidpunktet var det bare lovgivningen og pliktig skolegang som virket begrensende på barns deltakelse i arbeidslivet. | For barna medførte dette imidlertid ofte lange arbeidsdager som kunne strekke seg til ti-tolv timer om dagen. Utover i siste halvdel av 1800-tallet ble det en voksende bekymring for barnas helse og mentale utvikling, og for at arbeidet gikk ut over barnas skolegang. En undersøkelse i 1871 viste at en fjerdedel av almueskolenes elever hadde arbeid ved siden av skolen, og så mange som tre av fem barn mellom 12 år og 14 år hadde mer eller mindre fast arbeid. På dette tidpunktet var det bare lovgivningen og pliktig skolegang som virket begrensende på barns deltakelse i arbeidslivet. | ||
I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, typiske «barneindustrier» var sagbruk og høvlerier med 800 barn, en femdel av disse barna var under 12 år, og tobakksindustrien med over 600 barn. Arbeidet var lett, men farlig, og nesten halvparten av arbeidsstyrken var under 15 år. Over halvparten av disse barna var under 12 år, mange var til og med under 10 år. Også innen industribransjer som teglverk, fyrstikk og tekstil, samt i verksteder og jernvareproduksjon som spikerfabrikkene var det en del barnearbeid. | I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, typiske «barneindustrier» var sagbruk og høvlerier med 800 barn, en femdel av disse barna var under 12 år, og tobakksindustrien med over 600 barn. Arbeidet var lett, men farlig, og nesten halvparten av arbeidsstyrken var under 15 år. Over halvparten av disse barna var under 12 år, mange var til og med under 10 år. Også innen industribransjer som teglverk, gruver, fyrstikk og tekstil, samt i verksteder og jernvareproduksjon som spikerfabrikkene var det en del barnearbeid. | ||
I følge undersøkelser fra statistikeren [[Jacob Neumann Mohn (1838–1882)|Jacob Neumann Mohn]] (1838–1882) hadde bruken av barn i industrien et større omfang i Norge enn i andre land som Sverige, England og USA. | I følge undersøkelser fra statistikeren [[Jacob Neumann Mohn (1838–1882)|Jacob Neumann Mohn]] (1838–1882) hadde bruken av barn i industrien et større omfang i Norge enn i andre land som Sverige, England og USA. | ||