Skribenter
95 589
redigeringer
→Omfang
Ingen redigeringsforklaring |
(→Omfang) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Omfang == | == Omfang == | ||
{{thumb|Høvik glassverk interiør arbeidere.jpg|Barn i arbeid på [[Høvik Glassverk]].|[[Oslo Museum]]|ant. 1895}} | {{thumb|Høvik glassverk interiør arbeidere.jpg|Barn i arbeid på [[Høvik Glassverk]].|[[Oslo Museum]]|ant. 1895}} | ||
Fram til fabrikktilsynsloven (Lov om Tilsyn med Arbeide i Fabriker) kom i 1892 var det imidlertid vanlig at også barn under 12 år hadde arbeid, både i jordbruket og i industrien. For fabrikkene var barna billig arbeidskraft, dessuten var de fleksible, fysisk smidige og kunne komme til overalt hvor det var nødvendig. Mange arbeiderfamilier var avhengige av at også barna tjente penger til familien felles utgifter. | Fram til fabrikktilsynsloven (Lov om Tilsyn med Arbeide i Fabriker) kom i 1892 var det imidlertid vanlig at også barn under 12 år hadde arbeid, både i jordbruket og i industrien. | ||
== Årsaker == | |||
For fabrikkene var barna billig arbeidskraft, dessuten var de fleksible, fysisk smidige og kunne komme til overalt hvor det var nødvendig. Mange arbeiderfamilier var avhengige av at også barna tjente penger til familien felles utgifter. | |||
For barna medførte dette imidlertid ofte lange arbeidsdager som kunne strekke seg til ti-tolv timer om dagen. Før nattarbeid ble forbudt, hendte det at barn måtte gå rett fra jobb til skolen. Utover i siste halvdel av 1800-tallet ble det en voksende bekymring for barnas helse og mentale utvikling, og for at arbeidet gikk ut over barnas skolegang. En undersøkelse i 1871 viste at en fjerdedel av almueskolenes elever hadde arbeid ved siden av skolen, og så mange som tre av fem barn mellom 12 år og 14 år hadde mer eller mindre fast arbeid. På dette tidpunktet var det bare lovgivningen som regulerte pliktig skolegang som virket begrensende på barns deltakelse i arbeidslivet. | For barna medførte dette imidlertid ofte lange arbeidsdager som kunne strekke seg til ti-tolv timer om dagen. Før nattarbeid ble forbudt, hendte det at barn måtte gå rett fra jobb til skolen. Utover i siste halvdel av 1800-tallet ble det en voksende bekymring for barnas helse og mentale utvikling, og for at arbeidet gikk ut over barnas skolegang. En undersøkelse i 1871 viste at en fjerdedel av almueskolenes elever hadde arbeid ved siden av skolen, og så mange som tre av fem barn mellom 12 år og 14 år hadde mer eller mindre fast arbeid. På dette tidpunktet var det bare lovgivningen som regulerte pliktig skolegang som virket begrensende på barns deltakelse i arbeidslivet. | ||
=== Andel av arbeidsstokken === | |||
I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, typiske «barneindustrier» var sagbruk og høvlerier med 800 barn, en femdel av disse barna var under 12 år, og tobakksindustrien med 613 barn, disse utgjorde at 43 % av alle ansatte i tobakksindustrien var under 15 år. Av disse barna var over halvparten under 12 år, mange var til og med under 10 år. Arbeidet var lett, men farlig. Av de faste arbeiderne blant fyrstikkarbeiderne var 35 % barn og på glassverkene var det 15 % barn. | I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, typiske «barneindustrier» var sagbruk og høvlerier med 800 barn, en femdel av disse barna var under 12 år, og tobakksindustrien med 613 barn, disse utgjorde at 43 % av alle ansatte i tobakksindustrien var under 15 år. Av disse barna var over halvparten under 12 år, mange var til og med under 10 år. Arbeidet var lett, men farlig. Av de faste arbeiderne blant fyrstikkarbeiderne var 35 % barn og på glassverkene var det 15 % barn. | ||