Barthold Nicolay von Landsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Føyde til slektens egentlige navn.
m ({{trenger kildereferanser}})
(Føyde til slektens egentlige navn.)
(13 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Barthold Nicolay von Landsberg]]''' (født ca 1668 i [[Holsten]], død [[18. februar]] [[1740]] i [[Fredrikstad]]) var generalløytnant og kommandant på [[Fredriksten festning]] 1717-1727 og for [[Fredrikstad festning]]  1727-1740. Von Landsberg var sønn av rittmester Gerhard Conrad Landsberg og hans hustru Helene Engel von Hovel.  
{{thumb|Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|Halden og Fredriksten festning fotografert i 1890.}}
<onlyinclude>{{thumb|Charlottes bastion fredrikstad.JPG|Charlottes bastion ved Fredrikstad festning.}}
'''[[Barthold Nicolay von Landsberg]]''' (v. Landesbergen) (født ca 1668 i [[Holsten]], død [[18. februar]] [[1740]] i [[Fredrikstad]]) var generalløytnant og kommandant på [[Fredriksten festning]] 1717-1727 og for [[Fredrikstad festning]]  1727-1740. Von Landsberg var sønn av rittmester Gerhard Conrad Landsberg og hans hustru Helene Engel von Hovel.  


Von Landsberg ble gift første gang i 1708 med enkefru Cumerine Birchenfeldt, født Coucheron (død 1720), datter av oberst [[Willem Coucheron]] og Meria Pessers. Han ble gift annen gang i 1727 med Catharina Margretha de Bruin, født 1702, død 1753, datter av generalmajor [[Jacob de Bruin]]. Von Landsberg døde i Fredrikstad uten livsarvinger den 18. februar 1740, og ble begravet i familiegravstedet på Halden.</onlyinclude>
Von Landsberg ble gift første gang i 1708 med enkefru Cumerine Birchenfeldt, født Coucheron (død 1720), datter av oberst [[Willem Coucheron]] og Meria Pessers. Han ble gift annen gang i 1727 med Catharina Margretha de Bruin, født 1702, død 1753, datter av generalmajor [[Jacob de Bruin]]. Von Landsberg døde i Fredrikstad uten livsarvinger den 18. februar 1740, og ble begravet i familiegravstedet på Halden.</onlyinclude>
Linje 5: Linje 7:
Von Landsbergs slekt kom fra [[Kurland (Latvia)|Kurland]] (nåværende Latvia), men hans far hadde vært i dansk tjeneste. Barthold von Landsberg kom til Norge allerede som sersjant ved [[Bielkes regiment]] fra [[1687]], og ble fenrik i [[1691]]. I sin tid som fenrik var han også 4 år i fransk tjeneste, ved regimentet «[[Royal Danois]]». Han ble kaptein ved [[Akershusiske regiment]] fra [[1700]], og lå med sitt kompani på [[Fredriksten festning|Fredriksten]] under kongebesøket i [[1704]]. I [[1709]] ble han generaladjutant med majors grad hos generalløytnant Tritzscheler, og han ble oberstløytnant ved 2. [[Trondhjemske regiment]] i 1713.  
Von Landsbergs slekt kom fra [[Kurland (Latvia)|Kurland]] (nåværende Latvia), men hans far hadde vært i dansk tjeneste. Barthold von Landsberg kom til Norge allerede som sersjant ved [[Bielkes regiment]] fra [[1687]], og ble fenrik i [[1691]]. I sin tid som fenrik var han også 4 år i fransk tjeneste, ved regimentet «[[Royal Danois]]». Han ble kaptein ved [[Akershusiske regiment]] fra [[1700]], og lå med sitt kompani på [[Fredriksten festning|Fredriksten]] under kongebesøket i [[1704]]. I [[1709]] ble han generaladjutant med majors grad hos generalløytnant Tritzscheler, og han ble oberstløytnant ved 2. [[Trondhjemske regiment]] i 1713.  


Han fulgte det 2. Trondhjemske regiment under felttogene i [[Holsten]] og Nord-Tyskland til det kom tilbake til Norge i [[1716]]. Den bataljon han kommanderte ble deretter forlagt til Fredrikstad, og ble herfra sendt mot [[Svinesund]] for å hindre svenskene i å slå bro. Han ble stående med sin avdeling i [[Halden]] utover 1716, hvor de flere ganger deltok i kampene med svenske tropper. 24. desember 1717 ble han kommandant på Fredriksten. Han var således kommandant der under [[Carl XII's]] skjebnesvangre angrep i desember 1718. For sin innsats ble han utnevnt til oberst 30. desember [[1718]]. Han ble utnevnt til kommandant i Fredrikstad fra 20. oktober 1727, ble brigader 28. november [[1731]], generalmajor 20. juni 1735 og til sist generalløytnant 13. april 1739. Han hadde stillingen som kommandant i Fredrikstad til han døde i 1740.  
Han fulgte det 2. Trondhjemske regiment under felttogene i [[Holsten]] og Nord-Tyskland til det kom tilbake til Norge i [[1716]]. Den bataljon han kommanderte ble deretter forlagt til Fredrikstad, og ble herfra sendt mot [[Svinesund]] for å hindre svenskene i å slå bro. Han ble stående med sin avdeling i [[Halden]] utover 1716, hvor de flere ganger deltok i kampene med svenske tropper. 24. desember 1717 ble han kommandant på Fredriksten. Han var således kommandant der under [[Carl XII]]s skjebnesvangre angrep i desember 1718. For sin innsats ble han utnevnt til oberst 30. desember [[1718]]. Han ble utnevnt til kommandant i Fredrikstad fra 20. oktober 1727, ble brigader 28. november [[1731]], generalmajor 20. juni 1735 og til sist generalløytnant 13. april 1739. Han hadde stillingen som kommandant i Fredrikstad til han døde i 1740. Se [[Kommandanter i Fredrikstad]].  


==Fredrikstad festning under hans kommando==
==Fredrikstad festning under hans kommando==
{{thumb|Kruttårn georg.jpg|Krutttårn fra Prins Georgs bastion.}}
{{thumb|Artillerigaarden Fredrikstad.JPG|Artillerigården.}}
I hans kommandanttid ble endelig muren mot elven ferdig, og krutthusene i [[Prins Georgs bastion]] og [[Prinsesse Charlottes bastion]] ble bygget. Av andre bygg som ble oppført kan nevnes [[Artillerigården i Fredrikstad|Artillerigården]] (1. etasje) som lager for artilleriet, [[Slaveriet i Fredrikstad|Slaveriet]] (oppført som vaktstue, Corps-de-garde) og kommandantboligen på [[Kongsten fort|Kongsten]]. Han var spesielt aktpågivende for brannfaren i Fredrikstad, og lot den militære vakten passe opp brannvaktene når de ikke gjorde sin plikt. Flere ganger gjorde han sine overordnede oppmerksomme på de elendige innkvarteringsforholdene i byen, og foreslo at det skulle etableres springvann i byen for å forbedre vannforsyningen. For øvrig blandet han seg lite inn i byens sivile liv. Under utbedringsarbeidene i hans tid oppsto det flere ganger store utglidninger av vollene.
I hans kommandanttid ble endelig muren mot elven ferdig, og krutthusene i [[Prins Georgs bastion]] og [[Prinsesse Charlottes bastion]] ble bygget. Av andre bygg som ble oppført kan nevnes [[Artillerigården i Fredrikstad|Artillerigården]] (1. etasje) som lager for artilleriet, [[Slaveriet i Fredrikstad|Slaveriet]] (oppført som vaktstue, Corps-de-garde) og kommandantboligen på [[Kongsten fort|Kongsten]]. Han var spesielt aktpågivende for brannfaren i Fredrikstad, og lot den militære vakten passe opp brannvaktene når de ikke gjorde sin plikt. Flere ganger gjorde han sine overordnede oppmerksomme på de elendige innkvarteringsforholdene i byen, og foreslo at det skulle etableres springvann i byen for å forbedre vannforsyningen. For øvrig blandet han seg lite inn i byens sivile liv. Under utbedringsarbeidene i hans tid oppsto det flere ganger store utglidninger av vollene.


Mens von Landsberg var kommandant var det også kongebesøk i byen; 18. juni 1733 kom [[Christian VI]] med sitt følge på besøk til Fredrikstad. Følget ankom fergestedet kl 1800, og dro derfra over til festningsbyen der de ankom gjennom [[Kommandantporten i Fredrikstad|Kongeporten]]. Borgerkompaniet sto oppstilt langs gaten mot [[Kommandantgården i Fredrikstad|Kommandantgården]], og det var reist æresportaler ved Kongeporten og [[Voldporten i Fredrikstad|Vollporten]], og det ble skutt salutt.  
Mens von Landsberg var kommandant var det også kongebesøk i byen; 18. juni 1733 kom [[Christian VI]] med sitt følge på besøk til Fredrikstad. Følget ankom fergestedet kl 1800, og dro derfra over til festningsbyen der de ankom gjennom [[Kommandantporten i Fredrikstad|Kongeporten]]. Borgerkompaniet sto oppstilt langs gaten mot [[Kommandantgården i Fredrikstad|Kommandantgården]], og det var reist æresportaler ved Kongeporten og [[Voldporten i Fredrikstad|Vollporten]], og det ble skutt salutt.  


<!--==Litteratur==-->
== Kilder==
* Ovenstad, Olai: ''Militærbiografier, Den norske hærs officerer fra 1628 til 1814'', Oslo 1948.
* Widerberg, C. S: ''Fredrikstad, Gamlebyen og festningen'', Oslo 1934.
* Oppegaard, Tore Hiorth: ''Østfold regiments historie,'' 1996
* Munthe, C.O: ''Fredrikshalds og Fredrikstens historie indtil 1720'', 1906
* ''Dansk biografisk leksikon.''


{{Startboks}}
{{Startboks}}
{{Verv|
Forgjenger=[[Johan Henrich von Bippen]]|
Hva=[[Kommandanter på Fredriksten festning]]|
Startår=[[1717]]|
Sluttår=[[1727]]|
Etterfølger=[[Jacob Wilhelm Stuart]]}}
{{Verv|
{{Verv|
Forgjenger=[[Ulrich Christian Kruse]]|
Forgjenger=[[Ulrich Christian Kruse]]|
Linje 24: Linje 39:


{{DEFAULTSORT:Landsberg, Barthold Nicolay von}}
{{DEFAULTSORT:Landsberg, Barthold Nicolay von}}
[[Kategori:Generalløytnanter]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Predikat]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Festningskommandanter]]
[[Kategori:Festningskommandanter]]
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fredrikstad festning]]
[[Kategori:Fødsler i 1677]]
[[Kategori:Fredriksten festning]]
[[Kategori:Dødsfall i 1748]]
[[Kategori:Fødsler i 1668]]
{{trenger kildereferanser}}
[[Kategori:Dødsfall i 1740]]
{{F1}}
Skribenter
27 161

redigeringer

Navigasjonsmeny