323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Ved hoffet var han vel ansett etter tiden med prins Carl, og det var mistanker om at han var involvert da Frederik IV i 1712 gifta seg [[ekteskap til venstre hånd|til venstre hånd]] med Anna Sophie Reventlow. Han ble utnevnt til medlem av flere kommisjoner, og dette ble spesielt tydelig fra omkring 1720. Han klagde over at han hadde for mye å gjøre, men ser ut til å ha gjort en kompetent og samvittighetsfull jobb i alle sine verv. Ved salget av kirkene i 1720-åra deltok Deichman i arbeidet, også utafor sitt eget stift. Han forsøkte å utvide salget til også å gjelde husene på prestegårdene, men dette ble ikke gjennomført. | Ved hoffet var han vel ansett etter tiden med prins Carl, og det var mistanker om at han var involvert da Frederik IV i 1712 gifta seg [[ekteskap til venstre hånd|til venstre hånd]] med Anna Sophie Reventlow. Han ble utnevnt til medlem av flere kommisjoner, og dette ble spesielt tydelig fra omkring 1720. Han klagde over at han hadde for mye å gjøre, men ser ut til å ha gjort en kompetent og samvittighetsfull jobb i alle sine verv. Ved salget av kirkene i 1720-åra deltok Deichman i arbeidet, også utafor sitt eget stift. Han forsøkte å utvide salget til også å gjelde husene på prestegårdene, men dette ble ikke gjennomført. | ||
Deichman var en av drivkreftene bak [[matrikkelforarbeidet 1723]], et forsøk på nymatrikulering av all jordeiendom i Norge. Dette kunne ha gitt en bedre fordeling av skattebyrden, og dermed åpning for skatteøkning uten at protestene ble for store. Dette arbeidet endte ikke opp i en ny matrikkel, men mange nyrydninger ble registrert og skattlagt. Han var også engasjert bergverkssaker, skogbruk og andre saker som dreide seg om viktige næringsveier. Kongen brukte ham mer og mer som rådgiver i norske saker. Dette må ha irritert stattholder [[Ditlev Vibe]], som egentlig var kongens fremste mann i verdslige saker. På mange måter må Deichman sees som en av landets mektigste menn i denne perioden, i og med at han i så sterk grad hadde den eneveldige kongens øre. | Deichman var en av drivkreftene bak [[matrikkelforarbeidet 1723]], et forsøk på nymatrikulering av all jordeiendom i Norge. Dette kunne ha gitt en bedre fordeling av skattebyrden, og dermed åpning for skatteøkning uten at protestene ble for store. Dette arbeidet endte ikke opp i en ny matrikkel, men mange nyrydninger ble registrert og skattlagt. Han var også engasjert bergverkssaker, skogbruk og andre saker som dreide seg om viktige næringsveier. Kongen brukte ham mer og mer som rådgiver i norske saker. Dette må ha irritert stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)|Ditlev Vibe]], som egentlig var kongens fremste mann i verdslige saker. På mange måter må Deichman sees som en av landets mektigste menn i denne perioden, i og med at han i så sterk grad hadde den eneveldige kongens øre. | ||
Slik makt kommer ikke uten at man også skaffer seg fiender. Allerede ved avreisa fra Viborg var meningene om ham delte, og man kunne finne både lovtaler og nidvers om ham. At matrikuleringsarbeidet i 1723 ikke endte opp i en fullstendig matrikkel kan delvis tilskrives fiendskapen mellom Deichman og overkrigssekretær [[Christian Gabel]] og hans likesinnede ved hoffet. Deichman ble allikevel fortsatt gitt viktige oppgaver av kongen. Ikke minst var han sentral i Geheimekommisjonen som 1725–1726 etterforska rykter om korrupsjon og svik i kongens nærmeste krets. | Slik makt kommer ikke uten at man også skaffer seg fiender. Allerede ved avreisa fra Viborg var meningene om ham delte, og man kunne finne både lovtaler og nidvers om ham. At matrikuleringsarbeidet i 1723 ikke endte opp i en fullstendig matrikkel kan delvis tilskrives fiendskapen mellom Deichman og overkrigssekretær [[Christian Gabel]] og hans likesinnede ved hoffet. Deichman ble allikevel fortsatt gitt viktige oppgaver av kongen. Ikke minst var han sentral i Geheimekommisjonen som 1725–1726 etterforska rykter om korrupsjon og svik i kongens nærmeste krets. | ||