Basmo festning: Forskjell mellom sideversjoner
(utvider artikkelen med liste over kommandanter og annet personell) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Basmo festning kanoner.jpg|Kanoner utplassert i restene av tårnet ved festningen|Tommy Gildseth}} | {{thumb|Basmo festning kanoner.jpg|Kanoner utplassert i restene av tårnet ved festningen|Tommy Gildseth}} | ||
{{thumb|Basmo festning kruttkjeller2.jpg|Kruttkjelleren under tårnet|Tommy Gildseth}} | {{thumb|Basmo festning kruttkjeller2.jpg|Kruttkjelleren under tårnet|Tommy Gildseth}} | ||
''' | '''Basmo festning''' i [[Marker kommune]] ligger nær fylkesgrensen mellom [[Østfold]] og [[Akeshus]], mellom [[Rødnessjøen]] og [[Hemnessjøen]]. Festningen ble bygget som en tårnfestning, påbegynt i [[1683]] for å stenge tilgangen fra Sverige mot [[Christiania]]. Festningen var konstruert av [[Johan Caspar de Cicignon|general Cicignon]], som hadde stor tro på denne type festninger. | ||
Festningen hadde en uregelmessig femkantet stjerneform med et kanontårn ([[donjon]]) på det høyeste punktet. Festningen hadde tre kanonbatterier, i tillegg til donjonen. På festningen var det også kommandantbolig, vaktstuer, lagerbygninger og verksteder. Sør for selve festningen var det bygget en sperring (et [[retrancement]] ) tvers over dalbunnen. | Festningen hadde en uregelmessig femkantet stjerneform med et kanontårn ([[donjon]]) på det høyeste punktet. Festningen hadde tre kanonbatterier, i tillegg til donjonen. På festningen var det også kommandantbolig, vaktstuer, lagerbygninger og verksteder. Sør for selve festningen var det bygget en sperring (et [[retrancement]] ) tvers over dalbunnen. | ||
Basmo ble aldri angrepet, både i [[1716]] og [[1718]] valgte [[Karl XII]] å gå utenom festningen. Erfaringene viste at beliggenheten var svært avsides i forhold til fremrykningsveiene, og festningen ble nedlagt i 1744 og deretter demolert. En del av skytset og annet utstyr ble sendt til [[Blaker skanse]]. | |||
Basmo ble aldri angrepet, både i [[1716]] og [[1718]] valgte [[Karl XII]] å gå utenom festningen. Erfaringene viste at beliggenheten var svært avsides i forhold til fremrykningsveiene, og festningen ble nedlagt i 1744 og deretter demolert. | |||
Ruinene av festningen er under restaurering, og anlegget er fredet. | Ruinene av festningen er under restaurering, og anlegget er fredet. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Basmo festning kruttkjeller3.jpg|Kruttkjeller. {{byline|Tommy | Fil:Basmo festning kruttkjeller3.jpg|Kruttkjeller. {{byline|Tommy Gildseth|2012}} | ||
Fil:Basmo festning kruttkjeller.jpg|Kruttkjeller. {{byline|Tommy | Fil:Basmo festning kruttkjeller.jpg|Kruttkjeller. {{byline|Tommy Gildseth|2012}} | ||
Fil:Basmo festning utgang.jpg|Utgang. {{byline|Tommy | Fil:Basmo festning utgang.jpg|Utgang. {{byline|Tommy Gildseth|2012}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Kilder == | == Kilder: == | ||
* | |||
* Wiwar nr 2, 1974 | *Artikkel på Wikipedia | ||
*Wiwar nr 2, 1974 | |||
* Guthorm Kavli:''Norges festninger'', Universitetsforlaget 1987 | *Guthorm Kavli:''Norges festninger'', Universitetsforlaget 1987 | ||
Sideversjonen fra 11. feb. 2015 kl. 13:09
Basmo festning i Marker kommune ligger nær fylkesgrensen mellom Østfold og Akeshus, mellom Rødnessjøen og Hemnessjøen. Festningen ble bygget som en tårnfestning, påbegynt i 1683 for å stenge tilgangen fra Sverige mot Christiania. Festningen var konstruert av general Cicignon, som hadde stor tro på denne type festninger. Festningen hadde en uregelmessig femkantet stjerneform med et kanontårn (donjon) på det høyeste punktet. Festningen hadde tre kanonbatterier, i tillegg til donjonen. På festningen var det også kommandantbolig, vaktstuer, lagerbygninger og verksteder. Sør for selve festningen var det bygget en sperring (et retrancement ) tvers over dalbunnen.
Basmo ble aldri angrepet, både i 1716 og 1718 valgte Karl XII å gå utenom festningen. Erfaringene viste at beliggenheten var svært avsides i forhold til fremrykningsveiene, og festningen ble nedlagt i 1744 og deretter demolert. En del av skytset og annet utstyr ble sendt til Blaker skanse.
Ruinene av festningen er under restaurering, og anlegget er fredet.
Galleri
Kilder:
- Artikkel på Wikipedia
- Wiwar nr 2, 1974
- Guthorm Kavli:Norges festninger, Universitetsforlaget 1987