Skribenter
95 341
redigeringer
flyttet tekst
Ingen redigeringsforklaring |
(flyttet tekst) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Loven forpliktet staten til å opprette nye institusjoner for «vanartede barn». Tanken var å oppdra barn som levde under omsorgssvikt og fattige kår. Vanskelige barn skulle sendes på skolehjem rundt om i landet. Skolehjemmene hadde skolebygg, internater med store sovesaler og verksteder for opplæring og produksjon. Alle ble plassert i landbruksområder, både for isolasjon, og for at gårdsarbeid kunne være et pedagogisk og disiplinerende tiltak samt bidra til husholdet og gi inntekt til driften. | Loven forpliktet staten til å opprette nye institusjoner for «vanartede barn». Tanken var å oppdra barn som levde under omsorgssvikt og fattige kår. Vanskelige barn skulle sendes på skolehjem rundt om i landet. Skolehjemmene hadde skolebygg, internater med store sovesaler og verksteder for opplæring og produksjon. Alle ble plassert i landbruksområder, både for isolasjon, og for at gårdsarbeid kunne være et pedagogisk og disiplinerende tiltak samt bidra til husholdet og gi inntekt til driften. | ||
Til dette formålet kjøpte staten i [[1898]] øya [[Bastøy]] for å bruke den til skolehjem. Bastøy var statens mønsteranstalt, eneste av de fem skolehjemmene fra denne perioden som var bygd med dette som formål, og et av tre lokalisert på en øy | Til dette formålet kjøpte staten i [[1898]] øya [[Bastøy]] for å bruke den til skolehjem. Bastøy var statens mønsteranstalt, eneste av de fem skolehjemmene fra denne perioden som var bygd med dette som formål, og et av tre lokalisert på en øy. | ||
Skolehjemsbygningene er fra perioden 1900-1905, tegnet av arkitekt [[Christian Fürst]] og består av flere monumentale puss- og teglsteinsbygninger i [[Historisme (arkitektur)|historistisk]] blandingsstil etter mønster av tilsvarende institusjoner i [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. | Skolehjemsbygningene er fra perioden 1900-1905, tegnet av arkitekt [[Christian Fürst]] og består av flere monumentale puss- og teglsteinsbygninger i [[Historisme (arkitektur)|historistisk]] blandingsstil etter mønster av tilsvarende institusjoner i [[Tyskland]] og [[Frankrike]]. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Driften == | == Driften == | ||
I 1900 var skolehjemmet klart for innflytting og første elev kom 11. oktober 1900. I 1903 og 1905 kom det ytterligere to internatbygninger til på plass. Det var kapasitet til 30 gutter i hvert internat, og budsjettet lå gjerne på 90 elever – men normalt var det omkring 100, og til tider kunne det komme helt opp i 150. | I 1900 var skolehjemmet klart for innflytting og første elev kom 11. oktober 1900. I 1903 og 1905 kom det ytterligere to internatbygninger til på plass. Det var kapasitet til 30 gutter i hvert internat, og budsjettet lå gjerne på 90 elever – men normalt var det omkring 100, og til tider kunne det komme helt opp i 150. | ||
Fra opprettelsen og fram til 1915 skulle skolehjemmet på Bastøy være et såkalt «strengere skolehjem», for de vanskeligste guttene, som andre skolehjem ikke klarte å ta seg av. | |||
Alle guttene som ble sent til Bastøy ble sendt dit på ubestemt tid. Noen var der i opptil syv år, de fleste i to år. Bestyreren hadde alle fullmakter og bestemte alt, uten noen ytre kontrollmekanismer, helelr ikke politi. Dette gjeldt også om guttene skulle kunne få besøk, og når de skulle få slippe ut. | Alle guttene som ble sent til Bastøy ble sendt dit på ubestemt tid. Noen var der i opptil syv år, de fleste i to år. Bestyreren hadde alle fullmakter og bestemte alt, uten noen ytre kontrollmekanismer, helelr ikke politi. Dette gjeldt også om guttene skulle kunne få besøk, og når de skulle få slippe ut. | ||