Skribenter
95 762
redigeringer
→Bakgrunn
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
=== Endret lovgivning === | |||
I 1896 kom ''Lov om omsorg for forsømte barn'' («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer. | I 1896 kom ''Lov om omsorg for forsømte barn'' («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer. | ||
{{thumb|Breidablikk.jpg|[[Avdeling Breidablikk (Bastøy)|Internatbygningen ''Breidablikk'']]. På loftet er det to arrester hvor barn kunne bli isolert og innesperret. Bygningen er senere noe ombygget, og er idag fredet.|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1903}} | {{thumb|Breidablikk.jpg|[[Avdeling Breidablikk (Bastøy)|Internatbygningen ''Breidablikk'']]. På loftet er det to arrester hvor barn kunne bli isolert og innesperret. Bygningen er senere noe ombygget, og er idag fredet.|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1903}} | ||
Loven forpliktet staten til å opprette nye institusjoner for «vanartede barn». Tanken var å oppdra barn som levde under omsorgssvikt og fattige kår. Vanskelige barn skulle sendes på skolehjem rundt om i landet. Skolehjemmene hadde skolebygg, internater med store sovesaler og verksteder for opplæring og produksjon. Alle ble plassert i landbruksområder, både for isolasjon, og for at gårdsarbeid kunne være et pedagogisk og disiplinerende tiltak samt bidra til husholdet og gi inntekt til driften. | Loven forpliktet staten til å opprette nye institusjoner for «vanartede barn». Tanken var å oppdra barn som levde under omsorgssvikt og fattige kår. Vanskelige barn skulle sendes på skolehjem rundt om i landet. Skolehjemmene hadde skolebygg, internater med store sovesaler og verksteder for opplæring og produksjon. Alle ble plassert i landbruksområder, både for isolasjon, og for at gårdsarbeid kunne være et pedagogisk og disiplinerende tiltak samt bidra til husholdet og gi inntekt til driften. | ||
I løpet av siste halvdel av [[1800-tallet]] opprettet de fire største norske byene hver sin «Opdragelsesanstalt for gutter», eller «vanartede og forvildete» gutter: [[Toftes Gave]] på [[Helgøya]] i [[Mjøsa]] (fra 1876, opprettet i [[Christiania]] i 1844), [[Ulfsnesøen skolehjem|Ulfnæsøens Opdragelsesantalt]] på [[Ulvsnesøy]] i [[Bruvik kommune]] utenfor [[Bergen]] (1881), [[Lindøy skolehjem|Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutter]] på [[Lindøy]] utenfor [[Stavanger]] (1887), [[Falstad skolehjem|Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn]] på Ekne utenfor [[Trondheim]] (1895). Tre av disse fire ble lagt på øyer, slik at guttene kunne oppdras i isolasjon fra omverdenens dårlige innflytelse. Så kom også Bastøy til som det femte og største, og nok også mest beryktede, skolehjemmet. Etter hvert etablerte staten institusjonene Leira skolehjem, i [[Bærum skolehjem]] og Toten skolehjem, og noe senere Våk skolehjem (1909) for Østfoldbyene og Buskerud skolehjem (1919), Trogstad skolehjem (1937 - privat) og Åsgård skolehjem (1942). | === Andre skoler === | ||
I løpet av siste halvdel av [[1800-tallet]] opprettet de fire største norske byene hver sin «Opdragelsesanstalt for gutter», eller «vanartede og forvildete» gutter: [[Toftes Gave]] på [[Helgøya]] i [[Mjøsa]] (fra 1876, opprettet i [[Christiania]] i 1844), [[Ulfsnesøen skolehjem|Ulfnæsøens Opdragelsesantalt]] på [[Ulvsnesøy]] i [[Bruvik kommune]] utenfor [[Bergen]] (1881), [[Lindøy skolehjem|Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutter]] på [[Lindøy]] utenfor [[Stavanger]] (1887), [[Falstad skolehjem|Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn]] på Ekne utenfor [[Trondheim]] (1895). Tre av disse fire ble lagt på øyer, slik at guttene kunne oppdras i isolasjon fra omverdenens dårlige innflytelse. Så kom også Bastøy til som det femte og største, og nok også mest beryktede, skolehjemmet. Etter hvert etablerte staten institusjonene [[Leira skolehjem]] ((Ree skolehjem) på Kvammen i [[Strinda]] ved [[Trondheim]] (1909), i [[Bærum skolehjem]] (1898 for gutter, fra 1900 for jenter) og [[Toten skolehjem]] (opprinnelig på [[Eidsberg]], flyttet i 1913 i [[Østre Toten]], for jenter), og noe senere Våk skolehjem (1909) i [[Våler kommune (Østfold)|Våler]] for Østfoldbyene og Buskerud skolehjem, senere Hassel skole på [[Skotselv]] (1919), Trogstad skolehjem på [[Toten]] (1937 - privat) og [[Åsgård skolehjem]] på [[Hokksund]] (1942, for jenter). | |||
=== Bastøy === | |||
Til dette formålet kjøpte staten i [[1898]] øya [[Bastøy]] for å bruke den til skolehjem. Bastøy var statens mønsteranstalt, eneste av de fem skolehjemmene fra denne perioden som var bygd med dette som formål, og et av tre lokalisert på en øy. | Til dette formålet kjøpte staten i [[1898]] øya [[Bastøy]] for å bruke den til skolehjem. Bastøy var statens mønsteranstalt, eneste av de fem skolehjemmene fra denne perioden som var bygd med dette som formål, og et av tre lokalisert på en øy. | ||