Bastøy skolehjem
Bastøy skolehjem var en institusjon på øya Bastøy i Oslofjorden som skulle etter formålet være en skole gutter som kom fra hjem med omsorgsvik og rusproblemer. Den eksisterte fra den åpnet i 1900 til nedleggelsen i 1970.
Bakgrunn
I 1896 kom lov om forsømte barn («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. Loven forpliktet staten til å opprette institusjoner for «vanartede barn». Tanken var å oppdra barn som levde under omsorgssvikt og fattige kår. Vanskelige barn skulle sendes på skolehjem rundt om i landet.
Til dette formålet kjøpte staten i 1898 øya Bastøy for å bruke den til skolehjem. Fra opprettelsen og fram til 1915 skulle skolehjemmet på Bastøy være et såkalt «strengere skolehjem», for de vanskeligste guttene, som andre skolehjem ikke klarte å ta seg av.
Skolehjemsbygningene er fra perioden 1900-1905, tegnet av arkitekt Christian Fürst og består av flere monumentale puss- og teglsteinsbygninger i historistisk blandingsstil etter mønster av tilsvarende institusjoner i Tyskland og Frankrike.
Driften
I 1900 var skolehjemmet klart for innflytting og første elev kom 11. oktober 1900. I 1903 og 1905 kom det ytterligere to internatbygninger til på plass. Det var kapasitet til 30 gutter i hvert internat, og budsjettet lå gjerne på 90 elever – men normalt var det omkring 100, og til tider kunne det komme helt opp i 150.
Alle guttene som ble sent til Bastøy ble sendt dit på ubestemt tid. Noen var der i opptil syv år, de fleste i to år. Bestyreren hadde alle fullmakter og bestemte alt, uten noen ytre kontrollmekanismer, helelr ikke politi. Dette gjeldt også om guttene skulle kunne få besøk, og når de skulle få slippe ut.
Et eksempel er Johannes Andersen, som her fikk kallenavnet «Gulosten», som ble satt fri og dro til sjøs da han som 15 årlig truet med selvmord da han fikk greie på at moren var dødssyk uten at noen hadde fortalt ham det.
Ved ankomst på øya ble alle kortklipt, avluset og fratatt alt av personlige klær og eiendeler. Sovesalene hadde gitter foran vinduene, døren var låst og klærne ble oppbevart i et lukket rom. Ansatte overvåket guttene gjennom kikkhull. Guttene ble ikke tiltalt ved navn, kun ved nummer og bokstav. Hver dag var det fastsatt 14 timer «program», stort sett hardt fysisk arbeid skulle kunne være i fjøset, i grisebingen, på jordet eller i smia. Etter hver arbeidsdag ble guttene dusjet i iskaldt vann. På lørdag ble de vasket med kokende såpevann. Gjennom streng disiplin skulle guttene «oppdras og formes».
Skolehjemmets historie er et mørkt kapittel, som handler om mishandling og misbruk, med forhold som var særdeles kritikkverdige. På overflaten var det nærmest en yrkesskole, men i praksis var det en oppbevaringsanstalt for samfunnets tapere. Mange av guttene ble plassert der fordi de hadde rotet seg bort i småkriminalitet, men det var også mange som havnet på Bastøy eller andre skolehjem fordi de var av romanislekt – ofte ble romanibarn tatt fra foreldrene for å presse dem til å bli bofaste – eller rett og slett fordi de var foreldreløse og sto uten noen som kunne ta seg av dem.
I 1951 kom lov om spesialskoler, og Bastøy ble da definert som en spesialskole. I 1953 ble barnevernsloven med totalforbud mot fysisk straff innført i barnevernsinstitusjonene, og guttehjemmet på Bastøy ble først omgjort til verneskole.
Navnet Bastøy var, i likhet med Toftes Gave, sterkt belasta. Det var noe foreldre brukte til å skremme barna med, og dersom det ble kjent at noen var «Bastøygutt» hadde de et stempel de aldri kunne bli kvitt. Man endret derfor navn til Foldin offentlige skole. Foldin er et eldre navn på Oslofjorden.
Opphør
Skolehjemmet ble lagt ned 1. oktober 1970, og anlegget gikk fra 28. desember samme år til å bli Bastøy vernehjem som skulle ta imot opptil 70 arbeidsuføre, bostedsløse og alkoholikere.
Fredning
I 1996-1997 foretok Statsbygg en omfattende rehabilitering av de gamle bygningene ved Bastøy fengsel, og 18. november 2014 ble syv av disse fredet av Riksantikvaren:
- Adminstrasjonsbygget (1900)
- Solvang, vakta og sykeavdeling (1903)
- Kirke, gymsal og trimrom m.m. (1900)
- Avdeling Breidablikk (1900)
- Kulturhus (1900)
- Stabburet (1900)
- Avdeling Granly (1902)
Formålet med fredningen er å gi et helhetlig vern av det som ble bygget og etablert i 1900 med formål som skolehjem. Ytterligere ti bygninger, tun- og parkområdet, samt veisystem og kaianlegg rundt på anlegget er vernet i verneklasse 2. Formålet er å bevare et komplett anlegg bygget opp i samsvar med ideer knyttet til vergerådsloven av 1896.
Kilder
- Bastøy skolehjem på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Foldin off. skole (Bastøy skolehjem) på Arkivportalen
- Svein Bugge: «En Bastøy-gutt forteller»], Borreminner