Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
(→Bakgrunn og familie: Rettelse) |
({{bm}}) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Oslo domkirke 2005.jpg|Vår Frelsers kirke (fra 1950 Oslo domkirke). Bastian Svendsen var ansatt som klokker her i 37 år, fra 1828 til han døde i 1865. Kirken fikk i hovedsak sitt nåværende ytre utseende i Svendsens tid, ved ombygging 1848–1850.|J.P. Fagerback}} | ||
'''[[Bastian Svendsen]]''' (fødd 4. juni 1795 i [[Maridalen]] i [[Aker prestegjeld|Aker]], død 4. mars 1865 i [[Christiania]]) var lærer og klokker. Han er kjent for sitt store, håndskrevne personalhistoriske verk ''Christiania Stifts Præstehistorie, eller biographiske Efterretninger om Geistligheden i bemeldte Stift'', som har vært en mye brukt kilde for lokalhistorikere og slektsforskere. Hans pedagogiske virke er spesielt knyttet til den såkalte [[vekselskole|vekselsundervisningen]] ved «fattigskoler» i Christiania. Svendsen var en hoveddrivkraft i pionerorganisasjonen [[Christiania Skolelærerforening]]. | '''[[Bastian Svendsen]]''' (fødd 4. juni 1795 i [[Maridalen]] i [[Aker prestegjeld|Aker]], død 4. mars 1865 i [[Christiania]]) var lærer og klokker. Han er kjent for sitt store, håndskrevne personalhistoriske verk ''Christiania Stifts Præstehistorie, eller biographiske Efterretninger om Geistligheden i bemeldte Stift'', som har vært en mye brukt kilde for lokalhistorikere og slektsforskere. Hans pedagogiske virke er spesielt knyttet til den såkalte [[vekselskole|vekselsundervisningen]] ved «fattigskoler» i Christiania. Svendsen var en hoveddrivkraft i pionerorganisasjonen [[Christiania Skolelærerforening]]. | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Bastian Svendsen var sønn av [[sagmester]] Svend Olsen og hustru Kari Madsdatter. Ifølge [[Norsk biografisk leksikon]] (1926) bodde familien på plassen [[Engelsrud (Oslo)|Engelsrud]] under [[Brekke (gård i Oslo)|Brekke]] ved [[Akerselva|Akerselvas]] utløp fra Maridalsvannet. I folketellinga 1801 er familien registrert som en av fire familier på [[Nygård (Vestre Aker)|Nygård]], som er naboeiendommen til Brekke.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058216002712 Folketellinga 1801 transkribert og digitalisert] jf. [https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ft20090804650252.jpg Folketellinga 1801 skanna]</ref>. Det var sagbruk både på Brekke og Nygård, og enda flere sagbruk innen rekkevidde langs den øvre delen av Akerselva. Både Nygård og Brekke tilhørte [[Nordmarksgodset]]. | Bastian Svendsen var sønn av [[sagmester]] Svend Olsen og hustru Kari Madsdatter. Han var den yngste av i alt åtte søsken.<ref>Frogndal, H.M. 1971, s. 41.</ref>Ifølge [[Norsk biografisk leksikon]] (1926) bodde familien på plassen [[Engelsrud (Oslo)|Engelsrud]] under [[Brekke (gård i Oslo)|Brekke]] ved [[Akerselva|Akerselvas]] utløp fra Maridalsvannet. I folketellinga 1801 er familien registrert som en av fire familier på [[Nygård (Vestre Aker)|Nygård]], som er naboeiendommen til Brekke.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058216002712 Folketellinga 1801 transkribert og digitalisert] jf. [https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-ft20090804650252.jpg Folketellinga 1801 skanna]</ref>. Det var sagbruk både på Brekke og Nygård, og enda flere sagbruk innen rekkevidde langs den øvre delen av Akerselva. Både Nygård og Brekke tilhørte [[Nordmarksgodset]]. H.M.Frogndal (1971) skriver at Bastians far var ansatt ved [[Brekkesaga]]. | ||
I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester. | I folketellinga er sju år gamle Bastian den yngste av fire registrerte hjemmeboende barn i familien. Eldste gutten Haagen på 19 er i likhet med faren oppgitt som sagmester. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med [[Ellen Evensdatter]], som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. <ref>Engelstad, S. 1966, s. 342-343.</ref> De giftet seg 26. februar 1822.<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061005030420.jpg Digitalarkivet: Oslo domkirke ministerialbok nr. 7, 1817-1824, s. 408-409]</ref> Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn: | Bastian Svendsen var gift to ganger. Første ekteskap var med [[Ellen Evensdatter]], som var datter av skipstømmermann Evensen i Drøbak. <ref>Engelstad, S. 1966, s. 342-343.</ref> De giftet seg 26. februar 1822.<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061005030420.jpg Digitalarkivet: Oslo domkirke ministerialbok nr. 7, 1817-1824, s. 408-409]</ref> Så langt gjennomgåtte kilder viser, fikk de tre barn: | ||
* Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. Mellomnavnet Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor [[Jens Skanke Garman]] (se nedenfor). | * Carl Schancke, født 19. juli 1822, døde som spedbarn. Mellomnavnet Schancke er åpenbart oppkalling etter Bastian Svendsens mentor [[Jens Skanke Garman]] (se nedenfor). | ||
* | * Elvina, født 28. april 1829<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000037086722 Digitalarkivet: Dåpsinnførsel i ministerialbok for Oslo Vår Frelsers menighet prestegjeld 1824-1830.]</ref> | ||
* Mathias August, født 1831<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009309481 Digitalarkivet: Vielsesinnførsel i klokkerbok for Nøtterøy prestegjeld 1844-1859]</ref> | * Mathias August, født 1831<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009309481 Digitalarkivet: Vielsesinnførsel i klokkerbok for Nøtterøy prestegjeld 1844-1859]</ref> | ||
Kona Ellen døde i 1844. I 1846 giftet Bastian Svendsen seg med [[Karen Marie Christensen]], som var enke etter barber Gulbrand Christensen. Dette ekteskapet ble oppløst. | Kona Ellen døde i 1844. I 1846 giftet Bastian Svendsen seg med [[Karen Marie Christensen]], som var enke etter barber Gulbrand Christensen. Dette ekteskapet ble oppløst. | ||
== | == Tidlig arbeidsliv, skolegang og lærergjerning == | ||
Bastian fikk trolig sin første skolegang i omgangsskolen i Maridalen. Født inn i en barnerik arbeiderfamilie, kan vi gå ut fra at han kom ut i arbeidslivet iallfall i konfirmasjonsalderen, trolig før. Som 16–17–åring arbeidet han hos en av brødrene sine ved Lysaker kornmølle. I 1813 fikk han tjeneste hos kjøpmann [[Paul Clausen]], og deretter hos hans svigersønn stiftamtmann [[Hans Hagerup Falbe]]. Bastian benyttet fritiden til å øve seg i skriving og regning. Han fikk plass ved en søndagsskole i byen, et undervisningstilbud som under tilsyn av residerende kapellan dr. [[Jens Schancke Garmann]] ved Vår Frelsers kirke var spesielt beregnet på gutter som kunne egne seg til å bli omgangsskolelærere eller lærere i allmueskolen i byen. | |||
Våren 1818 fikk Svendsen post som omgangsskolelærer i Maridalen. I juli 1820 ble han ansatt ved [[Fjerdingen skole|Fjerdingen allmueskole]] i Christiania, og noe seinere (våren 1823) ved [[Vaterland skole|Vaterland allmueskole]]. Ved siden av den ordinære lærerposten, underviste han også ved søndagsskolen der han selv hadde gått. Han drev også utstrakt privatundervisning for barn i middelstands- og overklassefamilier i Christiania. | |||
Fra våren 1825 var Svendsen ansatt ved «Vekselskolen». Dette må være den skolen som ble startet i [[Mangelsgården]] i 1824/25, og som i 1828 ble flyttet til [[Thomsegården]] (Tollbugt. 4).<ref>Omsted, A. 1945, s. 160. Bergkvist, J. 2011, s. 7.</ref> Denne første vekselskolen i Christiania ble nedlagt i 1835. Men det pedagogiske opplegget ble gjenopptatt ved [[Møllergaten skole|Møllergaten/Ankerløkken skole]], der Svendsen var ansatt fra 1836. Han ble værende i denne stillingen livet ut. | |||
Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over store deler av Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte [[Vekselskole|Bell-Lancasterske metode]]. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever. Gruppene samlet seg om store plansjer der lærestoffet var systematisert i tabellarisk form for å kunne pugges. | Vekselskolen ble drevet etter en pedagogisk retning som hadde vind i seilene over store deler av Europa i første halvparten av 1800-tallet, den såkalte [[Vekselskole|Bell-Lancasterske metode]]. Ett av prinsippene var gruppeundervisning under ledelse av utpekte, flinke medelever. Gruppene samlet seg om store plansjer der lærestoffet var systematisert i tabellarisk form for å kunne pugges. | ||
| Linje 21: | Linje 25: | ||
Fra 1828 var Svendsen klokker ved [[Vår Frelsers kirke (Oslo)|Vår Frelsers kirke]] (Oslo domkirke), en stilling som han innehadde ved siden av lærergjerningen helt fram til sin død i 1865. | Fra 1828 var Svendsen klokker ved [[Vår Frelsers kirke (Oslo)|Vår Frelsers kirke]] (Oslo domkirke), en stilling som han innehadde ved siden av lærergjerningen helt fram til sin død i 1865. | ||
== Christiania Stifts Præstehistorie == | == Christiania Stifts Præstehistorie == | ||
| Linje 47: | Linje 50: | ||
*Bergkvist, Johanne: «Fra fattigskole til folkeskole» (Om grunnskolens utvikling og foregangsskolen Møllergata skole.) i ''Tobias. Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv''. 1/2011. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias_1_2011.pdf Digital versjon] | *Bergkvist, Johanne: «Fra fattigskole til folkeskole» (Om grunnskolens utvikling og foregangsskolen Møllergata skole.) i ''Tobias. Tidsskrift for oslohistorie fra Oslo byarkiv''. 1/2011. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/pdf_arkiv/Tobias_1_2011.pdf Digital versjon] | ||
*Engelstad, Sigurd: Artikkel om Bastian Svendsen ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 15. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007051400022}}. | *Engelstad, Sigurd: Artikkel om Bastian Svendsen ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 15. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007051400022}}. | ||
*Frogndal, H.M.: ''Oslo lærerlag gjennom 150 år''. Utg. Oslo lærerlag. 1971. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012021608271}} | |||
*Omsted, Arne: «Prinds Christian Augusts Minde. Fortellingen om en mishandlet stiftelse.» i ''St. Halvard'' bd. 22, Oslo 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581023_001}}. | *Omsted, Arne: «Prinds Christian Augusts Minde. Fortellingen om en mishandlet stiftelse.» i ''St. Halvard'' bd. 22, Oslo 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581023_001}}. | ||
*{{Hbr1-1|pg00000003619922|Bastian Svendsen}}. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
| Linje 59: | Linje 65: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1795]] | [[Kategori:Fødsler i 1795]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1865]] | [[Kategori:Dødsfall i 1865]] | ||
{{bm}} | |||