323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol. | '''[[Bayerøl]]''' eller bare ''bayer'' er et undergjæra [[øl]] med en utprega maltsmak. Det har navn etter delstaten [[Bayern]] i [[Tyskland]]. Ølet er mørkere enn [[pilsner]], men lysere og lettere enn eldre, overgjæra øltyper. Den holder normalt mellom 4 og 4,5 volumprosent alkohol. | ||
Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for | Metoden for å lage ølet, kjent som «den bayerske metode», skal ha blitt funnet opp av munker i Bayern. Ved å la gjæringa foregå i kalde rom og ved å lagre ølet i kalde kjellere fikk man en helt ny type øl. Øl som er laget med slike metoder kalles med fellesbetegnelse for lagerøl, og i Storbritannia blir navnet ''lager'' gjerne brukt om alt undergjæra øl. I Norge ble [[lagerøl]] særlig knytta til et alkoholsvakt øl, også kjent som landsøl. | ||
Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som «[[Murer (øl)|murere]]», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner. | Det første norske bayerølet ble laget enten av [[Schreiners Bryggeri]] i [[Trondheim]] i 1840 eller av [[Schous Bryggeri]] i [[Oslo|Christiania]] i 1843. Det ble raskt et «folke-øl», noe som holdt seg helt til [[andre verdenskrig]]. Helflaskene, kjent som «[[Murer (øl)|murere]]», var svært populære og hadde sitt tilnavn etter håndverkerne som gjerne tok en i matpausa. Motviljen mot alt som var tysk rett etter krigen førte til et oppsving for den tsjekkiske øltypen pilsner. Produksjonen av bayerøl fortsatte, i mindre skala enn tidligere, og i senere år har den fått et oppsving gjennom mikrobryggerier og større etterspørsel etter andre øltyper enn pilsner. | ||