Skribenter
53 300
redigeringer
Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (vis kilde)
Sideversjonen fra 2. mai 2012 kl. 18:23
, 2. mai 2012Småpirk og lenker
(Omredigering og tilføyelse) |
m (Småpirk og lenker) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge]]''' ('''BSIN''') feiret i 1999 sitt 100 års jubileum, men i [[2003]] ble skolen nedlagt som et ledd i prosessene med omorganiseringene i [[Forsvaret]]. | '''[[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge]]''' ('''BSIN''') feiret i 1999 sitt 100 års jubileum, men i [[2003]] ble skolen nedlagt som et ledd i prosessene med omorganiseringene i [[Forsvaret]]. | ||
Skolen ble opprettet under navnet '''Tromsø Stifts Underofficersskole'''. Stedsvalget ble [[Harstad]] etter sterk konkurranse med [[Bodø]], [[Mosjøen]], [[Narvik]], [[Vadsø]] og særlig [[Tromsø]]. Dette var i en tid hvor Harstad ennå var på fosterstadiet som by | Skolen ble opprettet under navnet '''Tromsø Stifts Underofficersskole'''. Stedsvalget ble [[Harstad]] etter sterk konkurranse med [[Bodø]], [[Mosjøen]], [[Narvik]], [[Vadsø]] og særlig [[Tromsø]]. Dette var i en tid hvor Harstad ennå var på fosterstadiet som by. Likevel fikk skolen allerede i [[1903]] over 100 elever. Dette krevde hus, som allerede var mangelvare på stedet. Flere hus ble i tidens løp brukt av skolen. Første året ble stedets tingstue benyttet til den måtte vike plassen for huset som senere ble [[Harstad Sparebank]]s hus. </onlyinclude> Da redaktør [[Peter Oluf Klinge|Klinge]] i [[Harstad Tidende]] døde i [[1904]], leide [[Forsvaret]] hans hus i [[Harstadgården]]. [[Gaardekaserna]] (senere [[Bakkeligården]]/[[Storgata 13 (Harstad)|Storgata 13]] i Harstad) og [[6. divisjons kaserne]] i [[Storgaten]] ble og tatt i bruk. Til og med [[Indremisjonen]]s hus, [[Bethel i Harstad|Bethel]] ble brukt til gymnastikk før egen gymsal sto ferdig i 1904 - som står der den dag i dag. | ||
Forsvaret iverksatte derfor stor byggeaktivitet, og sommeren [[1900]] stod skolens eget bygg ferdig. Dette bygget, som var nærmeste nabo til [[Harstad brannstasjon]] brant ned i 1970. | Forsvaret iverksatte derfor stor byggeaktivitet, og sommeren [[1900]] stod skolens eget bygg ferdig. Dette bygget, som var nærmeste nabo til [[Harstad brannstasjon]] brant ned i [[1970]]. | ||
[[Krigen 1940]] satte en stopper for skolen, og den kom ikke i gang igjen før i [[1951]]. Forlegningen og forpleiningen ble da lagt til [[Ila Leir]], der det da var en tysk brakkeleir fra krigens dager. Her holdt skolen hus til [[1987]] da den fikk eget, moderne bygg på [[Trondenes]]. | [[Krigen 1940]] satte en stopper for skolen, og den kom ikke i gang igjen før i [[1951]]. Forlegningen og forpleiningen ble da lagt til [[Ila Leir]], der det da var en tysk brakkeleir fra krigens dager. Her holdt skolen hus til [[1987]] da den fikk eget, moderne bygg på [[Trondenes]]. | ||
Bakgrunnen for opprettelsen av befalsskole i [[Nord-Norge]] lå i den nye [[hærordningen av 1887]], som var meget offensiv og krevde store midler og langt mer personell på landsbasis enn det var ressurser til. Inntil da hadde det ikke vært alminnelig verneplikt i de tre nordligste fylkene. Etter en politisk prosess sanksjonerte [[Kong Oscar II]] den | Bakgrunnen for opprettelsen av befalsskole i [[Nord-Norge]] lå i den nye [[hærordningen av 1887]], som var meget offensiv og krevde store midler og langt mer personell på landsbasis enn det var ressurser til. Inntil da hadde det ikke vært alminnelig verneplikt i de tre nordligste fylkene. Etter en politisk prosess sanksjonerte [[Kong Oscar II]] den 28. juni [[1897]] en «Odelsthingsproposition» som medførte at daværende [[Tromsø Stift]] ikke lenger var fritatt for militær verne- og tjenesteplikt. | ||
[[Distriktskommandostaben]] (senere kalt [[6. Divisjon]]) var på plass i Harstad i løpet av oktober 1897, og i desember samme år ble det bestemt å opprette åtte kompanikadrer; fire i [[Nordland]] ([[Vefsn]], [[Rana]], [[Salten]] og [[Lofoten]]), to i [[Troms]] ([[Bardu]] og [[Tromsø]]) og to i [[Finnmark]] ([[Alten]] og [[Varanger]]). Det ble opprettet ekserserplasserer, og i løpet av noen hektiske måneder i [[1898]] var befal på plass og utskrivning samt innkalling av personell iverksatt. | [[Distriktskommandostaben]] (senere kalt [[6. Divisjon]]) var på plass i Harstad i løpet av oktober 1897, og i desember samme år ble det bestemt å opprette åtte kompanikadrer; fire i [[Nordland]] ([[Vefsn]], [[Rana]], [[Salten]] og [[Lofoten]]), to i [[Troms]] ([[Bardu]] og [[Tromsø]]) og to i [[Finnmark]] ([[Alten]] og [[Varanger]]). Det ble opprettet ekserserplasserer, og i løpet av noen hektiske måneder i [[1898]] var befal på plass og utskrivning samt innkalling av personell iverksatt. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Hver av de fem brigadene i Sør-Norge skulle ha sin [[underoffisersskole]] og sin avansementskrets. Hvis Nord-Norge skulle makte sine oppgaver, hadde [[Tromsø Stifts distriktskommando]] behov for en større tilgang på befal enn de som etter utdanning var villig til å tjenestegjøre i Nord-Norge fra de andre underoffisersskolene. Skolen i Harstad var den første i landet som ble etablert etter den nye hærordningen. | Hver av de fem brigadene i Sør-Norge skulle ha sin [[underoffisersskole]] og sin avansementskrets. Hvis Nord-Norge skulle makte sine oppgaver, hadde [[Tromsø Stifts distriktskommando]] behov for en større tilgang på befal enn de som etter utdanning var villig til å tjenestegjøre i Nord-Norge fra de andre underoffisersskolene. Skolen i Harstad var den første i landet som ble etablert etter den nye hærordningen. | ||
Etter hvert som utskrivningen av rekrutter kom i gang for fullt, var befolkningsgrunnlaget godt nok til økte oppsetninger. Til det trengte landsdelen et bofast befalskorps, og | Etter hvert som utskrivningen av rekrutter kom i gang for fullt, var befolkningsgrunnlaget godt nok til økte oppsetninger. Til det trengte landsdelen et bofast befalskorps, og opprettelsen av underoffisersskolen høsten [[1899]] bidro til dette. Da første kull på 27 elever fra skolen ble uteksaminert i [[1902]], økte oppsetningene fra åtte [[kretskompanier]] til to [[bataljoner]]; én i [[Bodø]] og én i Tromsø. [[Tromsø bataljon]] ble i [[1902]] flyttet til [[Setermoen]] i Bardu. Senere ble det satt opp en bataljon i Harstadområdet som gikk under navnet Trondenes-bataljonen. | ||
== Den militære forskole == | == Den militære forskole == | ||
For å komme inn på befalsskolen krevdes minimum realskole. Denne utdannelsen hadde skolen tidligere gitt gjennom Forskolen, som i realiteten var en realskole i militær regi, men sivilfaglig var underlagt [[Harstad Gymnas]]. Også denne delen av skolen ble tatt opp igjen i [[1951]]. I starten var forskoleelevene forlagt på Ila, men etter hvert ble de flyttet til [[Åsegarden leir]]. Forskolen hadde i [[1972]] utspilt sin rolle og ble nedlagt. Ifølge [[Nordlands Avis]] 17. november [[1952]] hadde rektor [[Ingulf Gudbrandsen]] i samråd med lokale militære myndigheter på eget initiativ besluttet å si opp to lektorer ved forskolen med den begrunnelse at de var kommunister. Oppsigelsen ble imidlertid anket og opphevet av Forsvarsdepartementet. | For å komme inn på befalsskolen krevdes minimum realskole. Denne utdannelsen hadde skolen tidligere gitt gjennom Forskolen, som i realiteten var en realskole i militær regi, men sivilfaglig var underlagt [[Harstad Gymnas]]. Også denne delen av skolen ble tatt opp igjen i [[1951]]. I starten var forskoleelevene forlagt på Ila, men etter hvert ble de flyttet til [[Åsegarden leir]]. Forskolen hadde i [[1972]] utspilt sin rolle og ble nedlagt. Ifølge [[Nordlands Avis]] for 17. november [[1952]] hadde rektor [[Ingulf Gudbrandsen]] i samråd med lokale militære myndigheter på eget initiativ besluttet å si opp to lektorer ved forskolen med den begrunnelse at de var kommunister. Oppsigelsen ble imidlertid anket og opphevet av Forsvarsdepartementet. | ||
== Skolens navn fra 1899 == | == Skolens navn fra 1899 == | ||