Bekkelaget (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Det finnes en alternativ teori, nemlig at det opprinnelig var Bakkelaget. I den forbindelse nevnes en «Kjell på Bakken».<ref>Jf. [https://forum.arkivverket.no/topic/214334-hva-betyr-navnet-bekkelaget/?tab=comments#comment-1816319 Hva betyr navnet Bekkelaget] på Digitalarkivets forum; jf. [[Kjeldearkiv:Bekkelaget gjennom tidene]].</ref> Vi finner Kjell i [[Oslo domkapitel]]s protokoller. I en innføring fra 1613 står følgende: «Dominica post Trinitatis [1613] bleff Beckelagenn bevilgett Kield paa Baggenn, att handt der aff aarligenn skulle giffue ij daler, dogh capittell sigh forbehollenn fiskerett».<ref>Kolsrud 1914: 98.</ref> Oversatt til moderne språk betyr dette at Den 6. juni 1613 fikk Kjell på Bakken mot en årlig avgift på 2 daler bruke en plass på Bekkelaget, men domkapitlet forbeholdt seg retten til å fiske der. Kjell er nevnt igjen i 1616: «Denne dag gaffue vi v. her stattholler til kiende om den platz ved Beckelaugitt, huilchen capitel haffuer vnt Kiell paa Backen at rydde paa, ephterdj det kommer capitel till, som aff baade ødegaarder, oc øer omkring liggende, saauellsom den forseglede jordebok er at forfare, oc huorlunde han forgangen sommer derfore er bleffeun tribulerit, fengslet oc plutzlige affuist aff de dannemend borgemester oc raad, dog ephter en part aff borgeschabit (som slippe deris heste, fæ oc suin der vd og icke paa deris rette nymarck) deris beretning. Statholleren bad vi schulle vere for Kiels himmell, indtill ved loulige proceß beuisis at det hører byen til.»<ref>Kolsrud 1949: 165.</ref> Kort oppsummert hadde Kjell blitt stilt for retten, fenglsa og kasta ut av borgermesteren og byens råd, etter at noen fra borgerskapet hadde latt sine dyr beite på hans mark. [[Stattholder]]en mente at Kjells hjemmel måtte respekteres inntil det var avgjort om eiendommen var del av [[Oslos bymark|bymarka]] eller ikke. Vi ser altså at Kjell må være en virkelig person, og at plassen han bodde på omtales som Baggen eller Backen. Samtidig er stedsnavnet begge steder oppgitt med ''becke-''. Det virker altså ikke som om man i 1613 og 1616 har sett noen direkte sammenheng mellom plassnavnet Bakken og områdenavnet Bekkelaget - i så fall kunne vi forventet noe slikt som ''Backelagenn'' og ''Backelaugitt'' i stedet.

Helleristningene ved Sjømannsskolen og enkelte funn av stenøkser litt nord for Bekkelaget og på [[Ulvøya]] tyder på at det allerede i steinalderen har ferdes og kanskje bodd folk på eller i nærheten av Bekkelaget. Strandlinjen gikk jo den gang mye høyere enn i dag, og det meste av Bekkelaget sto under vann. Første gang navnet Bekkelaget dukker opp i historien er i et gavebrev fra år 1352 der Haakon V’s datter hertuginnen Ingebjørg skjenker blant annet Bekkelagets fiskeri til [[Hovedøya kloster|Mariaklosteret på Hovedøen]]. Senere har Bekkelaget tilhørt [[St. Halvardkirken (Oslo)|St. Halvardkirken]] og [[Mariakirken (oslo)|Mariakirken]]. Etter reformasjonen finner vi i Christiania Bispearkiva Landsskylds Regnskapsbok for årene 1700 – 1717 at Beckelauged tilhører [[Christiania Katedralskole]], og at inntektene hvert annet år går til ”Rectore og Lektore”. Ifølge advokat Torkildsen i ”Bekkelagets vel gjennom 60 år” tilhørte Bekkelaget Oslo Domkapitel til året 1840. Da ble det solgt til privat eie. Vi vet svært lite om befolkningen på Bekkelaget før det 17. århundre. Men at det tidlig har bodd folk her er sikkert og disse har vært fiskere.

Av Oslo Domkapitels Forhandlingsprotokoll og Kopibok ser vi at Kield på Bakken i år 1613 fikk lov til å rydde seg en plass på Bekkelaget. Men han fikk ikke fiskeretten. Den beholdt kapitelet selv. Hvor plassen til Kield lå, vet vi ikke. Det er sannsynlig at den lå i nærheten av [[Bekkelagsbukta]], for det var lunt der, det var vann, og det var rik anledning til jordbruk oppover i dalsøkket, dessuten er det like ved de viktigste fiskeplassene. I mantallet fra år 1664 over alle av mannkjønn over 12 år, finner vi at det var 2 menn på Bekkelaget, Peder og husmannen Bent. Av dette kan vi slutte at Bekkelaget ble drevet som gårdsbruk ved siden av fisket. Peder har antagelig vært bygsler og Bent husmannen hans og lettfisker.

[[Kategori:Bystrøk]]