Bekkelund (Østre Toten gnr. 122/7): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(25 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Bekkelund''' er et hus i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 122, bnr. 7). Stedet var opprinnelig husmannsplass under [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]], men ble i 1908 sjøleierbruk. Bekkelund hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble solgt til boligtomter på 1970-tallet. Den gamle stua står fortsatt, men er påbygd.
{{Infoboks gard
| bgfarge      =
| navn          = Bekkelund
| bilde        =
| bildestr      =
| bildetekst    =
| altnavn      = Bækkelund
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| sted          = Nordlia
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr           = 122
| bnr           = 7
| bruk          =
| type          =
| gateadr      = [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]
| postnr        =
}}


I 1852 ble det tinglyst en plasseddel til Martin Gundersen og kone på Bekkelund. Plassen ble bygd opp på grunn som opprinnelig hadde tilhørt [[Ner-Kallrustad]], men dette arealet ble midt 1800-tallet solgt til Asgard. I 1908 fikk kirketjener Ole Kristian Bekkelund kjøpt stedet. Han og den store familien med 10-12 unger hadde da bodd i den vesle stua i noen år. Mange av deres etterkommere - en stor del med etternavnet Bekkelund - bor fortsatt i Nordlia.
'''[[Bekkelund (Østre Toten gnr. 122/7)|Bekkelund]]''' er et tidligere småbruk (gnr. 122/7) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Stedet var opprinnelig [[husmannsplass]] under [[Breilibakken]] (seinere [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]]), men ble i 1908 sjøleierbruk. Bekkelund hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble solgt til boligtomter 1970-tallet. Den gamle stua står fortsatt, riktignok påbygd to ganger, sist i perioden 2010-13. Det nåværende huset er omtrent dobbelt så stort som den gamle Bekkelundsstua.


Sønnen Mauritz Bekkelund kjøpte bruket [[Mekket]], men han tok rundt 1950 også over Bekkelund. Da han pensjonerte seg, solgte han jorda i Bekkelund til boligtomter. De fleste husa på [[Bekkelundsjordet]] ble bygd rundt 1976, samtidig med feltet på nabobruket [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]]. Broren Olav hadde imidlertid bygd opp tomtebruket Granlund rundt 1920, på jord fra Bekkelund.
== Husmannsplass og småbruk ==


Bekkelund ligger tett inntil en bekk som i eldre tid var delet mellom [[Kallrustad]] og [[Kolbjørnrud]]. Bruket har navn etter denne bekken. Etter at Bekkelund ble bygd opp, fikk bekken navnet [[Bekkelundsbekken]]. Stedsnavnet Bekkelund var på slutten av 1800-tallet svært vanlig på Østlandet, og bare i Østre Toten var det i 1865 tre plasser med denne nemninga. Preposisjon og uttale: i /bækklunn/
I 1852 ble det tinglyst en plasseddel til '''[[Martin Gundersen Asgardseie|Martin Gundersen]]''' (1809–1884) og kona '''Karen Nilsdatter''' (ca. 1811–52) på Bekkelund. Plassen ble bygd opp på grunn som hadde tilhørt [[Ner-Kallrustad]], men dette arealet ble rundt 1850 solgt til Breilibakken.


Beboere i [[folketellinga 1865|1865]] var '''Jens Larsen''' og '''Berte Hansdatter''' med sønnen Martin. Familien var opprinnelig fra [[Vestre Toten]].


I [[folketellinga 1875|1875]] finner vi husmannsparet '''[[Hans Engelien|Hans Nilsen]]''' (1852–1926) og '''[[Karen Engelien|Karen Johannesdatter]]''' (1831–1912) her. Også de hadde tidligere bodd i Vestre Toten. I 1889 fikk de skilt ut et engstykke fra Asgard, der de bygde opp bruket [[Engelia (Nordlia)|Engelia]].
'''[[Ole Christian Bekkelund]]''' (1865–1955) og kona '''Sofia''' (1867–1958) overtok da Bekkelund. De kjøpte først sjølve husmannsstua, og i 1908 fikk de også skilt ut og kjøpt jorda. Mange av deres etterkommere - en stor del med etternavnet Bekkelund - bor fortsatt i Nordlia.
== Boligfelt ==
Sønnen Mauritz Bekkelund kjøpte bruket [[Mekket]], men han tok rundt 1950 også over Bekkelund. Da han pensjonerte seg, solgte han jorda i Bekkelund til boligtomter. De fleste husa på [[Bekkelundsjordet]] ble bygd rundt 1976, samtidig med feltet på nabobruket [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]]. Alt rundt 1920 hadde imidlertid Mauritz' bror Olav bygd opp tomtebruket [[Granlund (Nordlia)|Granlund]], på jord fra Bekkelund.
== Bekkelundsbekken ==
Bekkelund ligger tett inntil en bekk som i eldre tid var delet mellom [[Kallrustad]] og [[Kolbjørnrud]]. Bruket har navn etter denne bekken. Etter at Bekkelund ble bygd opp, fikk bekken navnet [[Bekkelundsbekken]]. På slutten av 1800-tallet var Bekkelund et svært populært stedsnavn på Østlandet, og bare i Østre Toten var det ifølge [[1900-folketellinga]] fem bruk og plasser med denne nemninga.
Preposisjon og uttale: i /bækklunn/.


== Kilder ==
== Kilder ==


*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f60528&gardpostnr=668&merk=668#ovre Folketellinga i 1865]
*{{folketelling|bf01038068005437|Bækkelund|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f00528&gardpostnr=67&merk=67#ovre Folketellinga i 1900]
*{{folketelling|bf01052098004576|Bækkelund|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|bf01052766000774|Bækkelund|1891|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|bf01037091000067|Bækkelund|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|bf01036441009730|Bækkelund|1910|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|bf01073752007272|Bekkelund|1920|Østre Toten herred}}
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=133 Realpanteregister - Ø. Toten (Hof I). Gnr. 89-165. Aut. 18.09.1908 (Digitalarkivet).]
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=133 Realpanteregister - Ø. Toten (Hof I). Gnr. 89-165. Aut. 18.09.1908 (Digitalarkivet).]


[[Kategori:Asgard (Østre Toten)]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Kallrustad]]
[[Kategori:Kallrustad]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Husmannsplasser i Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Garder i Østre Toten kommune]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer