Bekkelund (Østre Toten gnr. 122/7)
Bekkelund | |
---|---|
Alt. navn: | Bækkelund |
Sted: | Nordlia |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Østre Toten |
Gnr.: | 122 |
Bnr: | 7 |
Adresse: | Nordlivegen |
Bekkelund er et tidligere småbruk (gnr. 122/7) i Nordlia i Østre Toten kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under Breilibakken (seinere Asgard), men ble i 1908 sjøleierbruk. Bekkelund hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble solgt til boligtomter på 1970-tallet. Den gamle stua står fortsatt, riktignok påbygd to ganger, sist i perioden 2010-13. Det nåværende huset er omtrent dobbelt så stort som den gamle Bekkelundsstua.
Husmannsplass og småbruk
I 1852 ble det tinglyst en plasseddel til Martin Gundersen (1809–1884) og kona Karen Nilsdatter (ca. 1811–52) på Bekkelund. Plassen ble bygd opp på grunn som hadde tilhørt Ner-Kallrustad, men dette arealet ble rundt 1850 solgt til Breilibakken.
Beboere i 1865 var Jens Larsen og Berte Hansdatter med sønnen Martin. Familien var opprinnelig fra Vestre Toten.
I 1875 finner vi husmannsparet Hans Nilsen (1852–1926) og Karen Johannesdatter (1831–1912) her. Også de hadde tidligere bodd i Vestre Toten. I 1889 fikk de skilt ut et engstykke fra Asgard, der de bygde opp bruket Engelia.
Ole Christian Bekkelund (1865–1955) og kona Sofia (1867–1958) overtok da Bekkelund. De kjøpte først sjølve husmannsstua, og i 1908 fikk de også skilt ut og kjøpt jorda. Mange av deres etterkommere - en stor del med etternavnet Bekkelund - bor fortsatt i Nordlia.
Boligfelt
Sønnen Mauritz Bekkelund kjøpte bruket Mekket, men han tok rundt 1950 også over Bekkelund. Da han pensjonerte seg, solgte han jorda i Bekkelund til boligtomter. De fleste husa på Bekkelundsjordet ble bygd rundt 1976, samtidig med feltet på nabobruket Engelund. Alt rundt 1920 hadde imidlertid Mauritz' bror Olav bygd opp tomtebruket Granlund, på jord fra Bekkelund.
Bekkelundsbekken
Bekkelund ligger tett inntil en bekk som i eldre tid var delet mellom Kallrustad og Kolbjørnrud. Bruket har navn etter denne bekken. Etter at Bekkelund ble bygd opp, fikk bekken navnet Bekkelundsbekken. På slutten av 1800-tallet var Bekkelund et svært populært stedsnavn på Østlandet, og bare i Østre Toten var det ifølge 1900-folketellinga fem bruk og plasser med denne nemninga.
Preposisjon og uttale: i /bækklunn/.
Kilder
- Bækkelund i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Bækkelund i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Bækkelund i folketelling 1891 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Bækkelund i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Bækkelund i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Bekkelund i folketelling 1920 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Realpanteregister - Ø. Toten (Hof I). Gnr. 89-165. Aut. 18.09.1908 (Digitalarkivet).