Beleiringen av Akershus 1716: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
Styrken gikk i land ved [[Bygdøy]], og ventet til kvelden før en fortropp gikk over [[Frognerkilen]] til [[Gamle Aker kirke]]. Der fant de at byen hadde blitt evakuert, og Karl XII kunne dermed ta Christiania uten ytterligere motstand. Dette skjedde imidlertid som en del av den norske krigsplanen, da en ikke ville risikere et militært nederlag og oppga i stedet byen slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk fikk den militære øverstkommanderende [[Barthold Heinrich von Lützow]] oppført [[Gjellebekk skanse]] på [[Lierskogen]], som sperret veien mellom Christiania og [[Drammen]], der man kunne ta inn styrker fra Danmark.
Styrken gikk i land ved [[Bygdøy]], og ventet til kvelden før en fortropp gikk over [[Frognerkilen]] til [[Gamle Aker kirke]]. Der fant de at byen hadde blitt evakuert, og Karl XII kunne dermed ta Christiania uten ytterligere motstand. Dette skjedde imidlertid som en del av den norske krigsplanen, da en ikke ville risikere et militært nederlag og oppga i stedet byen slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk fikk den militære øverstkommanderende [[Barthold Heinrich von Lützow]] oppført [[Gjellebekk skanse]] på [[Lierskogen]], som sperret veien mellom Christiania og [[Drammen]], der man kunne ta inn styrker fra Danmark.
{{thumb|Christiania 1716.jpg|Kart over Christiania i 1716. Gatene i nord/sør-retning ga festningen gode muligheter til å skyte gjennom hele byen.|Reproduceret ved Generalstabens topografiske Afdeling/[[Forsvarsmuseet]]}}
{{thumb|Christiania 1716.jpg|Kart over Christiania i 1716. Gatene i nord/sør-retning ga festningen gode muligheter til å skyte gjennom hele byen.|Reproduceret ved Generalstabens topografiske Afdeling/[[Forsvarsmuseet]]}}
Dette medførte at den svenske styrken red inn i byen 22. mars 1716, fire mann i bredden, og dette skjedde helt uten dramatikk. De startet umiddelbart å forbrede et stormangrep på festningen og satte opp to mindre kanonbatterier i byen for å starte beskytningen av festningen, mem disse lette kanonene klarte ikke å ramme festningens kraftige murer.
Dette medførte at den svenske styrken red inn i byen [[22. mars]] med fire mann i bredden, og dette skjedde helt uten dramatikk. De startet umiddelbart å forbrede et stormangrep på festningen og satte opp to mindre kanonbatterier i byen for å starte beskytningen av festningen, mem disse lette kanonene klarte ikke å ramme festningens kraftige murer.


== Festningens forberedelser og svar ==
== Festningens forberedelser og svar ==
Linje 20: Linje 20:
==Beleiringen ==
==Beleiringen ==
{{thumb|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg|Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII under beleiringen.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg|Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII under beleiringen.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene [[22. mars]] beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. Et forsøk på å slå seg gjennom til Drammen, [[trefningen ved Gjellebekk]], mislyktes. I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Når våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport.  
Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. Et forsøk på å slå seg gjennom til Drammen, [[trefningen ved Gjellebekk]], mislyktes. I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Når våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport.  


Ved [[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]] i [[Asker kommune|Asker]] ble det satt ut store svenske styrker, og 600 mann ble sendt over [[Hadeland]] og [[Ringerike]] for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i [[trefningen ved Harestua]], men den [[29. mars]] ble de slått av norske styrker i [[slaget ved Norderhov]]. Karl XII prøvde igjen å gå rundt Gjellebekk, denne gang via [[Gamle Ringeriksvei]]. Den [[16. april]] ble en svensk styrke på 200 mann slått i [[trefningen ved Nordkleiva]].
Ved [[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]] i [[Asker kommune|Asker]] ble det satt ut store svenske styrker, og 600 mann ble sendt over [[Hadeland]] og [[Ringerike]] for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i [[trefningen ved Harestua]], men den [[29. mars]] ble de slått av norske styrker i [[slaget ved Norderhov]]. Karl XII prøvde igjen å gå rundt Gjellebekk, denne gang via [[Gamle Ringeriksvei]]. Den [[16. april]] ble en svensk styrke på 200 mann slått i [[trefningen ved Nordkleiva]].
Skribenter
95 756

redigeringer