Beleiringen av Akershus 1716: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 10: Linje 10:
De fortsatte langs [[Ekebergskråningen]] mot byen øst for [[Bjørvika]] og sørøst for byen, men festningskommandant oberst [[Jørgen Christopher von Klenow]] gav ordre om ild på lang avstand. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakkholmen]].  
De fortsatte langs [[Ekebergskråningen]] mot byen øst for [[Bjørvika]] og sørøst for byen, men festningskommandant oberst [[Jørgen Christopher von Klenow]] gav ordre om ild på lang avstand. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakkholmen]].  


Fra Nakholmen og over til [[Bygdøy]] red først kavaleriet én etter én for å gi festningen vanskeligere mål å treffe, og deretter gjorde Infanterisikdatene det samme. Likevel ble en del svenske soldater og hester rammet av kanonene. På Bygdøy ventet de til kvelden før en fortropp gikk over [[Frognerkilen]] til [[Gamle Aker kirke]], hvor de slo leir. De fant byenevakuert og Karl XII kunne dermed ta Christiania uten ytterligere motstand. Dette skjedde imidlertid som en del av den norske krigsplanen, da en ikke ville risikere et militært nederlag og oppga i stedet byen slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk fikk den militære øverstkommanderende [[Barthold Heinrich von Lützow]] oppført [[Gjellebekk skanse]] som sperret veien mellom Christiania og [[Drammen]], der man kunne ta inn styrker fra Danmark. Lützow og den norske hovedstyrken var belagt her under beleiringen.  
Fra Nakholmen og over til [[Bygdøy]] red først kavaleriet én etter én for å gi festningen vanskeligere mål å treffe, og deretter gjorde infanterisoldatene det samme. Likevel ble en del svenske soldater og hester rammet av kanonene. På Bygdøy ventet de til kvelden før en fortropp gikk over [[Frognerkilen]] til [[Gamle Aker kirke]], hvor de slo leir. De fant byen evakuert og Karl XII kunne dermed innta Christiania uten ytterligere motstand. Dette skjedde imidlertid som en del av den norske krigsplanen, da en ikke ville risikere et militært nederlag og oppga i stedet byen slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk fikk den militære øverstkommanderende [[Barthold Heinrich von Lützow]] oppført/forsterket [[Gjellebekk skanse]] som sperret veien mellom Christiania og [[Drammen]], hvor man kunne ta inn styrker og forsyninger fra Danmark så snart isen på fjorden hadde gått. Lützow og den norske hovedstyrken var belagt her under beleiringen.  
{{thumb|Christiania 1716.jpg|Kart over Christiania i 1716. Gatene i nord/sør-retning ga festningen gode muligheter til å skyte gjennom hele byen.|Reproduceret ved Generalstabens topografiske Afdeling/[[Forsvarsmuseet]]}}
{{thumb|Christiania 1716.jpg|Kart over Christiania i 1716. Gatene i nord/sør-retning ga festningen gode muligheter til å skyte gjennom hele byen.|Reproduceret ved Generalstabens topografiske Afdeling/[[Forsvarsmuseet]]}}
Dette medførte at den svenske styrken red inn i byen [[22. mars]] med fire mann i bredden, og dette skjedde helt uten dramatikk. De startet umiddelbart å forberede et stormangrep på festningen og satte opp to mindre kanonbatterier i byen for å starte beskytningen av festningen, men disse lette kanonene klarte ikke å ramme festningens kraftige murer.
Dette medførte at den svenske styrken red inn i byen [[22. mars]] med fire mann i bredden, og dette skjedde helt uten dramatikk. De startet umiddelbart å forberede et stormangrep på festningen og satte opp to mindre kanonbatterier i byen for å starte beskytningen av festningen, men disse lette kanonene klarte ikke å ramme festningens kraftige murer.
Skribenter
95 756

redigeringer