Skribenter
95 754
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Carl XII gaard Vaterland - no-nb digifoto 20160304 00157 NB NS NM 08603.jpg|Hjørnet av daværende Store Vognmandsgade og [[Rødfyllgata]] i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter under beleiringen, i 1874 ble den ubudne gjest minnet ved at gata skiftet navn til [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]].|Ukjent tegner/[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}} | {{thumb|Carl XII gaard Vaterland - no-nb digifoto 20160304 00157 NB NS NM 08603.jpg|Hjørnet av daværende Store Vognmandsgade og [[Rødfyllgata]] i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter under beleiringen, i 1874 ble den ubudne gjest minnet ved at gata skiftet navn til [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]].|Ukjent tegner/[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}} | ||
'''[[Beleiringen av Akershus 1716]]''' var en del av [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]]. Dette felttoget ble innledet ved at en svensk her, ledet av [[Karl XII]] rykket inn i Norge [[8. mars]] [[1716]] med den hensikt å presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Beleiringen av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i 1716 varte i 39 dager og var den niende og siste beleiringen i festningens historie, alle har vært mislykkede og festningen ble aldri militært inntatt. | '''[[Beleiringen av Akershus 1716]]''' var en del av [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]]. Dette felttoget ble innledet ved at en svensk her, ledet av [[Karl XII]] rykket inn i Norge [[8. mars]] [[1716]] med den hensikt å presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Beleiringen av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i 1716 varte i 39 dager og var den niende og siste beleiringen i festningens historie, alle har vært mislykkede og festningen ble aldri militært inntatt. | ||
== Den norske forsvarsstrategien == | |||
Etter bybrannen i 1624 ble byen anlagt som en befestet by med Akershus festning som [[citadell]] og en voll med tre, senere fire [[bastion]]er på landsiden mot vest og nord. Vollen hadde forfalt og ble etter [[Bybrannen i Christiania 1686|bybrannen i 1686]] besluttet nedlagt, og mesteparten ble demolert i årene omkring 1700. I stedet ble festningen forsterket med kraftige utenverker mot nord. Christiania var dermed en åpen by som ikke skulle forsvares i tilfelle angrep, mens Akershus var blitt mer uinntagelig. | |||
De militære myndighetene ville under dette angrepet ikke risikere et militært nederlag og oppga i stedet byen slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk fikk den militære øverstkommanderende [[Barthold Heinrich von Lützow]] oppført/forsterket [[Gjellebekk skanse]] som sperret veien mellom Christiania og [[Drammen]], hvor man kunne ta inn styrker og forsyninger fra Danmark så snart isen på fjorden hadde gått. Lützow og den norske hovedstyrken var belagt her under beleiringen. | |||
==Angrepet på Christiania== | ==Angrepet på Christiania== | ||
| Linje 10: | Linje 15: | ||
De fortsatte langs [[Ekebergskråningen]] mot byen øst for [[Bjørvika]] og sørøst for byen, men festningskommandant oberst [[Jørgen Christopher von Klenow]] gav ordre om ild på lang avstand. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakkholmen]]. | De fortsatte langs [[Ekebergskråningen]] mot byen øst for [[Bjørvika]] og sørøst for byen, men festningskommandant oberst [[Jørgen Christopher von Klenow]] gav ordre om ild på lang avstand. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakkholmen]]. | ||
Fra Nakholmen og over til [[Bygdøy]] red først kavaleriet én etter én for å gi festningen vanskeligere mål å treffe, og deretter gjorde infanterisoldatene det samme. Likevel ble en del svenske soldater og hester rammet av kanonene. På Bygdøy ventet de til kvelden før en fortropp gikk over [[Frognerkilen]] til [[Gamle Aker kirke]], hvor de slo leir. De fant byen evakuert og Karl XII kunne dermed innta Christiania uten ytterligere motstand | Fra Nakholmen og over til [[Bygdøy]] red først kavaleriet én etter én for å gi festningen vanskeligere mål å treffe, og deretter gjorde infanterisoldatene det samme. Likevel ble en del svenske soldater og hester rammet av kanonene. På Bygdøy ventet de til kvelden før en fortropp gikk over [[Frognerkilen]] til [[Gamle Aker kirke]], hvor de slo leir. De fant byen evakuert og Karl XII kunne dermed innta Christiania uten ytterligere motstand. | ||
{{thumb|Christiania 1716.jpg|Kart over Christiania i 1716. Gatene i nord/sør-retning ga festningen gode muligheter til å skyte gjennom hele byen.|Reproduceret ved Generalstabens topografiske Afdeling/[[Forsvarsmuseet]]}} | {{thumb|Christiania 1716.jpg|Kart over Christiania i 1716. Gatene i nord/sør-retning ga festningen gode muligheter til å skyte gjennom hele byen.|Reproduceret ved Generalstabens topografiske Afdeling/[[Forsvarsmuseet]]}} | ||
Dette medførte at den svenske styrken red inn i byen [[22. mars]] med fire mann i bredden, og dette skjedde helt uten dramatikk. De startet umiddelbart å forberede et stormangrep på festningen og satte opp to mindre kanonbatterier i byen for å starte beskytningen av festningen, men disse lette kanonene klarte ikke å ramme festningens kraftige murer. | Dette medførte at den svenske styrken red inn i byen [[22. mars]] med fire mann i bredden, og dette skjedde helt uten dramatikk. De startet umiddelbart å forberede et stormangrep på festningen og satte opp to mindre kanonbatterier i byen for å starte beskytningen av festningen, men disse lette kanonene klarte ikke å ramme festningens kraftige murer. | ||