Beleiringen av Akershus 1716: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|Carl XII gaard Vaterland - no-nb digifoto 20160304 00157 NB NS NM 08603.jpg|Hjørnet av daværende Store Vognmandsgade og [[Rødfyllgata]] i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter under beleiringen, i 1874 ble den ubudne gjest minnet ved at gata skiftet navn til [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]].|Ukjent tegner/[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}}
{{thumb|Carl XII gaard Vaterland - no-nb digifoto 20160304 00157 NB NS NM 08603.jpg|Hjørnet av daværende Store Vognmandsgade og [[Rødfyllgata]] i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter under beleiringen, i 1874 ble den ubudne gjest minnet ved at gata skiftet navn til [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]].|Ukjent tegner/[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}}
'''[[Beleiringen av Akershus 1716]]''' var en del av [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]]. Dette felttoget ble innledet ved at en svensk her, ledet av [[Karl XII]] rykket inn i Norge [[8. mars]] [[1716]] med den hensikt å presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Beleiringen av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i 1716 varte i 39 dager og var den niende og siste beleiringen i festningens historie, alle har vært mislykkede og festningen ble aldri militært inntatt.
'''[[Beleiringen av Akershus 1716]]''' var en del av [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]]. Dette felttoget ble innledet ved at en svensk her, ledet av [[Karl XII]] rykket inn i Norge [[8. mars]] [[1716]] med den hensikt å presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Beleiringen av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i 1716 varte i 39 dager og var den niende og siste beleiringen i festningens historie, alle har vært mislykkede og festningen ble aldri militært inntatt.
== Den norske forsvarsstrategien ==
Etter bybrannen i 1624 ble byen anlagt som en befestet by med Akershus festning som [[citadell]] og en voll med tre, senere fire [[bastion]]er på landsiden mot vest og nord. Vollen hadde forfalt og ble etter [[Bybrannen i Christiania 1686|bybrannen i 1686]] besluttet nedlagt, og mesteparten ble demolert i årene omkring 1700. I stedet ble festningen forsterket med kraftige utenverker mot nord. Christiania var dermed en åpen by som ikke skulle forsvares i tilfelle angrep, mens Akershus var blitt mer uinntagelig.
De militære myndighetene ville under dette angrepet ikke risikere et militært nederlag og oppga i stedet byen slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk fikk den militære øverstkommanderende [[Barthold Heinrich von Lützow]] oppført/forsterket [[Gjellebekk skanse]] som sperret veien mellom Christiania og [[Drammen]], hvor man kunne ta inn styrker og forsyninger fra Danmark så snart isen på fjorden hadde gått. Lützow og den norske hovedstyrken var belagt her under beleiringen.


==Angrepet på Christiania==
==Angrepet på Christiania==
Linje 10: Linje 15:
De fortsatte langs [[Ekebergskråningen]] mot byen øst for [[Bjørvika]] og sørøst for byen, men festningskommandant oberst [[Jørgen Christopher von Klenow]] gav ordre om ild på lang avstand. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakkholmen]].  
De fortsatte langs [[Ekebergskråningen]] mot byen øst for [[Bjørvika]] og sørøst for byen, men festningskommandant oberst [[Jørgen Christopher von Klenow]] gav ordre om ild på lang avstand. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av [[Bleikøya (Oslo)|Bleikøya]], [[Hovedøya]] og [[Nakkholmen]].  


Fra Nakholmen og over til [[Bygdøy]] red først kavaleriet én etter én for å gi festningen vanskeligere mål å treffe, og deretter gjorde infanterisoldatene det samme. Likevel ble en del svenske soldater og hester rammet av kanonene. På Bygdøy ventet de til kvelden før en fortropp gikk over [[Frognerkilen]] til [[Gamle Aker kirke]], hvor de slo leir. De fant byen evakuert og Karl XII kunne dermed innta Christiania uten ytterligere motstand. Dette skjedde imidlertid som en del av den norske krigsplanen, da en ikke ville risikere et militært nederlag og oppga i stedet byen slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk fikk den militære øverstkommanderende [[Barthold Heinrich von Lützow]] oppført/forsterket [[Gjellebekk skanse]] som sperret veien mellom Christiania og [[Drammen]], hvor man kunne ta inn styrker og forsyninger fra Danmark så snart isen på fjorden hadde gått. Lützow og den norske hovedstyrken var belagt her under beleiringen.  
Fra Nakholmen og over til [[Bygdøy]] red først kavaleriet én etter én for å gi festningen vanskeligere mål å treffe, og deretter gjorde infanterisoldatene det samme. Likevel ble en del svenske soldater og hester rammet av kanonene. På Bygdøy ventet de til kvelden før en fortropp gikk over [[Frognerkilen]] til [[Gamle Aker kirke]], hvor de slo leir. De fant byen evakuert og Karl XII kunne dermed innta Christiania uten ytterligere motstand.  
{{thumb|Christiania 1716.jpg|Kart over Christiania i 1716. Gatene i nord/sør-retning ga festningen gode muligheter til å skyte gjennom hele byen.|Reproduceret ved Generalstabens topografiske Afdeling/[[Forsvarsmuseet]]}}
{{thumb|Christiania 1716.jpg|Kart over Christiania i 1716. Gatene i nord/sør-retning ga festningen gode muligheter til å skyte gjennom hele byen.|Reproduceret ved Generalstabens topografiske Afdeling/[[Forsvarsmuseet]]}}
Dette medførte at den svenske styrken red inn i byen [[22. mars]] med fire mann i bredden, og dette skjedde helt uten dramatikk. De startet umiddelbart å forberede et stormangrep på festningen og satte opp to mindre kanonbatterier i byen for å starte beskytningen av festningen, men disse lette kanonene klarte ikke å ramme festningens kraftige murer.
Dette medførte at den svenske styrken red inn i byen [[22. mars]] med fire mann i bredden, og dette skjedde helt uten dramatikk. De startet umiddelbart å forberede et stormangrep på festningen og satte opp to mindre kanonbatterier i byen for å starte beskytningen av festningen, men disse lette kanonene klarte ikke å ramme festningens kraftige murer.
Skribenter
95 754

redigeringer