Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
m
Teksterstatting – «til til» til «til»
m (Teksterstatting – «til til» til «til») |
|||
| (14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Akerhus festning.jpg|Renessanseborgen Akershus|maler=[[John William Edy]] (ca 1800)}} | {{thumb|Akerhus festning.jpg|Renessanseborgen Akershus|maler=[[John William Edy]] (ca 1800)}} | ||
'''[[Beleiringen av Akershus 1716]]''' var en del av [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]]. Dette felttoget ble innledet ved at en svensk hær, ledet av [[Karl XII]] rykket inn i Norge [[8. mars]] [[1716]] med den hensikt å presse [[Danmark-Norge]] ut av krigen. Beleiringen av [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] i 1716 varte i 39 dager og var den niende og siste beleiringen i festningens historie, alle har vært mislykkede og festningen ble aldri militært inntatt. | |||
'''[[Beleiringen av Akershus 1716]]''' var en del av [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]]. Dette felttoget ble innledet ved at en svensk | |||
== Den norske forsvarsstrategien == | == Den norske forsvarsstrategien == | ||
Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] ble byen anlagt som en befestet by med Akershus festning som [[citadell]] og en voll med tre, senere fire [[bastion]]er på landsiden mot vest og nord. | {{thumb|Barthold Heinrich von Lützow.jpg|[[Barthold Heinrich von Lützow]] var kommanderende general for de norske styrkene under begge felttogene til [[Karl XII]] i henholdsvis 1716 og 1718.|maler=ukjent/[[Riksantikvaren]]}} | ||
Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] ble byen anlagt som en befestet by med Akershus festning som [[citadell]] og en voll med tre, senere fire [[bastion]]er på landsiden mot vest og nord. [[Vollene (Christiania)|Vollene]] hadde forfalt og ble etter [[Bybrannen i Christiania 1686|bybrannen i 1686]] besluttet nedlagt, og mesteparten ble demolert i årene omkring 1700. I stedet ble festningen forsterket med kraftige utenverker mot nord og det ble ikke lov å gjenoppbygge bebyggelsen nærme festningsmurene. Christiania var dermed en åpen by som ikke skulle forsvares i tilfelle angrep, mens Akershus var blitt mer uinntagelig. | |||
De militære myndighetene | De militære myndighetene skulle derfor under dette angrepet ikke risikere et militært nederlag og oppga byen slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. I mellomtiden skulle en vanskeliggjøre den svenske forsyningssituasjonen. Få sikre forsyningslinjene og hindre svensk anslag mot [[Drammen]] og [[Kongsberg Sølvverk]] fikk den militære øverstkommanderende [[Barthold Heinrich von Lützow]] oppført/forsterket [[Gjellebekk skanse]] som sperret veien mellom Christiania og Drammen, hvor man kunne ta inn styrker og forsyninger fra Danmark så snart isen på fjorden hadde gått. Lützow og den norske hovedstyrken var belagt her under beleiringen. | ||
==Angrepet på Christiania== | ==Angrepet på Christiania== | ||
{{thumb|Carl XII gaard Vaterland - no-nb digifoto 20160304 00157 NB NS NM 08603.jpg|Hjørnet av daværende Store Vognmandsgade og [[Rødfyllgata]] i [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter under beleiringen, i 1874 ble den ubudne gjest minnet ved at gata skiftet navn til [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]].|Ukjent tegner/[[Nasjonalbiblioteket]]|1909}} | |||
Den svenske styrken kom inn mot Christiania fra nord og angrep [[14. mars]] [[Bakås skanse (Oslo)|Bakås skanse]] på [[Ellingsrud (strøk)|Ellingsrud]], men de norske styrkene der holdt stillingen. Et fullt frontalangrep fra svensk side ville bli for kostbart og [[Karl XII]] måtte trekke seg tilbake og finne en annen rute mot hovedstaden. De trakk seg tilbake over [[Øyeren]] og videre sørover til [[Spydeberg]]. Den [[14. mars]] nådde de [[Hølen]], der de møtte den svenske styrken som var under kommando av generalløytnant [[Carl Gustav Mörner]]. Mange av soldatene var syke eller utmattede, og måtte etterlates i [[Moss]], men det var nå en større styrke, omkring 7000 mann, som igjen marsjerte mot Christiania. | Den svenske styrken kom inn mot Christiania fra nord og angrep [[14. mars]] [[Bakås skanse (Oslo)|Bakås skanse]] på [[Ellingsrud (strøk)|Ellingsrud]], men de norske styrkene der holdt stillingen. Et fullt frontalangrep fra svensk side ville bli for kostbart og [[Karl XII]] måtte trekke seg tilbake og finne en annen rute mot hovedstaden. De trakk seg tilbake over [[Øyeren]] og videre sørover til [[Spydeberg]]. Den [[14. mars]] nådde de [[Hølen]], der de møtte den svenske styrken som var under kommando av generalløytnant [[Carl Gustav Mörner]]. Mange av soldatene var syke eller utmattede, og måtte etterlates i [[Moss]], men det var nå en større styrke, omkring 7000 mann, som igjen marsjerte mot Christiania. | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
==Beleiringen == | ==Beleiringen == | ||
{{thumb|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg|Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII under beleiringen.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg|Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII under beleiringen.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. En svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna dro på rekognisering mot [[Drammen]], men ble stanset 23. mars ved [[trefningen ved Gjellebekk]]. Löwenstiernas styrke trakk seg da tilbake | Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. En svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna dro på rekognisering mot [[Drammen]], men ble stanset 23. mars ved [[trefningen ved Gjellebekk]]. Löwenstiernas styrke trakk seg da tilbake til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]] i [[Asker kommune|Asker]] hvor de forskanset seg. | ||
I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Med våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport. | I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på [[Oslofjorden]], siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Med våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport. | ||
Hovedoppgavene for de svenske styrkene ble å skaffe mat til sine 7000 soldater, og da gjennom å kreve «kontribusjon», okkupasjonsmaktens krav til yteelser fra et besatt område. Mat og fôr ble dermed beslaglagt fra de omkringliggende gårdene. | Hovedoppgavene for de svenske styrkene ble å skaffe mat til sine 7000 soldater, og da gjennom å kreve «kontribusjon», okkupasjonsmaktens krav til yteelser fra et besatt område. Mat og fôr ble dermed beslaglagt fra de omkringliggende gårdene. | ||
| Linje 37: | Linje 38: | ||
== Heving av beleiringen == | == Heving av beleiringen == | ||
Da det ikke nyttet for svenskene å storme festningen uten tungt artilleri, og måtte vente til de kunne få fram tyngre beleiringsskyts. Men etter hvert lyktes det for de norske styrkene å hindre de svenske styrkenes øvrige krigsanstrengelser, og situasjonen ble fastlåst. Etter hvert som byen ble tømt for mat, måtte svenskene stadig lengre ut på sårbare tokt for å skaffe forsyninger. De svenske nederlagene ved trefningene mot norske styrker bidro til at de svenske forsyningslinjene ble | Da det ikke nyttet for svenskene å storme festningen uten tungt artilleri, og måtte vente til de kunne få fram tyngre beleiringsskyts. Men etter hvert lyktes det for de norske styrkene å hindre de svenske styrkenes øvrige krigsanstrengelser, og situasjonen ble fastlåst. Etter hvert som byen ble tømt for mat, måtte svenskene stadig lengre ut på sårbare tokt for å skaffe forsyninger. De svenske nederlagene ved trefningene mot norske styrker bidro til at de svenske forsyningslinjene ble brutt og proviant- og forsyningssituasjonen for svenskene ble stadig mer anstrengt. | ||
Da isen brøt i Oslofjorden i slutten av april, kom det hele 4000 mann i forsterkninger til forsvarerne fra Danmark. 23. april var alle muligheter om forsyninger landsveis borte gjennom nederlaget i [[Andre slag om Moss|det andre slaget om Moss]] denne dagen og 24. april ble den svenske styrken under Löwenstierna fordrevet fra forskansningen Ravnsborg i Asker. | Da isen brøt i Oslofjorden i slutten av april, kom det hele 4000 mann i forsterkninger til forsvarerne fra Danmark. 23. april var alle muligheter om forsyninger landsveis borte gjennom nederlaget i [[Andre slag om Moss|det andre slaget om Moss]] denne dagen og 24. april ble den svenske styrken under Löwenstierna fordrevet fra forskansningen Ravnsborg i Asker. | ||
Karl XII valgte da å avbryte beleiringen og natt til 30. april trakk de seg tilbake ut av byen | Karl XII valgte da å avbryte beleiringen og natt til 30. april trakk de seg tilbake ut av byen, med de dansk/norske styrkene på respektfull avstand langs [[Den Fredrikshaldske kongevei]] over Ekeberg, deretter mot Onstadsund hvor de krysset [[Glomma]] 2. mai og videre mot [[Berg (Halden)|Berg]] utenfor [[Halden|Frederikshald]] hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter [[12. mai]] på [[Torpum (Halden)|Torpum gård]] og forberedte og [[Angrepet på Fredrikshald 1716|angrep Frederikshald]] i juli. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https:// | * [https://kultur.forsvaret.no/forsvarets-festninger/akershus-festning/besokssenteret-akershus-festning Akershus festning og Christiania 1716], Besøkssenteret på Akershus festning og Forsvarsmuseet | ||
* [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718], Norgeshistorie.no | * [https://www.norgeshistorie.no/enevelde/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718], Norgeshistorie.no | ||