Bendikstorpet under Skansgården: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Bendikstorpet under Skansgården (vis kilde)

Sideversjonen fra 24. apr. 2024 kl. 18:47

1 991 byte lagt til , 24 april

Endret ingress.

Per Tore Broen (Per tore)

Skribenter

21 209

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Infoboks gard
 | navn = Bendikstorpet
-| førstnevnt = 1801
 | kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
 | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
 | gnr = 6
-| type = [[Husmannsplass]]
+| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
-|sokn=Vinger|bnr=Umatrikulert|bilde=Bendikstorpet under Skansgården Kongvinger.jpg|bildetekst=Hytta som forfaller på husmannsplassen Bendikstorpet.{{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}}
+|sokn=Vinger|bnr=Umatrikulert
+|bilde= Bendikstorpet under Skansgården brønnen Kongvinger.jpg
+|bildetekst= Brønnen på Bendikstorpet - fortsatt med godt drikkevann!{{Byline|Per Tore Broen|2022}}}}
 {{thumb|Bendikstorpet under Skansgården Kongsvinger kart 1884.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Bendikstorpet og naboplassene [[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget]], [[Volden under Skansgården|Skansgaardsvolden]], [[Brattberget under Skansgården|Bratberget]] og [[Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)|Meilandstorpet]]. Harpetjennet sør for Vastaberget. Europavei 16 i sør. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
+{{thumb|Vastaberget Kongsvinger kart 1805.jpg|På kartet fra 1805 er Vestre Vadstad Berget brukt som navn på Bendikstorpet.|[[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]]}}
+'''[[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skansgarden|Skansgården]] på  [[Vinger Finnskog]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Navnet på plassen er trolig avledet av det skogfinske familienavnet Pentikkäinen. På kart fra 1781 og 1805 er Vestre Vadstad Berget brukt som navn på plassen, og først senere fikk plassen navnet Bendikstorpet.
-[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]]''' under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] har trolig fått navn etter Johan Johansen Bendik som bodde her noen år omkring 1750. Tidligere hadde han vært på [[Vastaberget vestre under Skansgården|Vastaberget vestre]] like i nærheten. Han var gift med Anne Henriksdatter og hadde barna Peder født i 1748, Johan i 1751 og Eli i 1755.
+I noen år omkring 1750 var Johan Johansen Pentikkäinen og hans familie her. Johan var født 1718 på Askosberget i Grue Finnskog og hadde tidligere vært på [[Vastaberget søndre under Skansgården|Vastaberget søndre]] som var naboplassen til Bendikstorpet i nordøst. Johan var gift med jevngamle Anne Henriksdatter Mulikka fra Kalneset i [[Grue Finnskog]] og hadde barna Henrik født i 1745, Peder i 1748, Johan i 1751 og Eli i 1755.
-Peder Gustavsen (1769 – 1817) og Anne Marie Bergersdatter (1775 – 1809) fra  [[Volden under Skansgården|Volden]] var her i 1801, og tre av barna deres var født på Bendikstorpet. Familien var senere på [[Brattberget under Skansgården|Brattberget]].
+Peder Gustafsson (1769 – 1817) og Anne Marie Bergersdatter Valkoinen  født i 1775  fra [[Volden under Skansgården|Volden]] under Skansgården var her ved folketellingen i  1801, og tre av de fem barna var født på Bendikstorpet: Gustav i 1792, Mari i 1795 og Johanne i 1797. Familien var senere på Lysen hvor de fikk sønnene Lars i 1800 og Brede i 1804. De to yngste barna og mora, Anne Marie, døde på Lysen i 1809.
-Brukerne på Bendikstorpet skiftet svært ofte, og noen stabilitet ble det ikke før omkring 1840. De som da kom, Jan Jansen og Lisbet Engebretsdatter født omkring 1802, hadde tidligere vært på [[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Skansgårdsagen]] og [[Øyungen (Kongsvinger gnr. 6/13)|Øyungen.]]
+Brukerne av Bendikstorpet skiftet  ofte, og i siste halvdel av 1820-tallet var Kjell Uriansen født 1800 fra Rødberg i [[Eidskog]] og Kari Eriksdatter født 1794 fra Billingen/Monsrud under Gylterud på Bendikstorpet. Etter dem var Hans Tolllevsen født i 1812 på Rastahaugen og Inger Syversdatter født 1810 på Vardeberget her da de fikk sønnen Bernt i 1837.
-Den eldste av de ni barn som de fikk i årene fram til 1847, Engebret Jansen (1828 – 1894), overtok plassen etter faren. Han var gift med Karen Amundsdatter fra Kabberud og hadde barna John født i 1858, Lina i 1866 og Andreas i 1870.
+Noen stabilitet ble det ikke før omkring 1840. De som da kom til Bendikstorpet var Jöns Jönsson født i 1803 fra Sagen i Östmark, Sverige og Lisbet Embretsdatter født omkring 1802 på [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)|Lønhøiden midtre]]. Her i Vinger ble Jöns Jönsson omtalt som Jan Jansen. Ekteparet hadde barna Johannes født i 1825, Embret i 1828, Lars i 1830, Berthe i 1833, Karen i 1835,  Marthe i 1838, Erik i 1841, Ingeborg i 1843, Kristian (1845  – 1846) og Kristian i 1847. Jan døde i 1864 og Lisbeth to år senere.
-Det var ikke så lite jord til Bendikstorpet. Engebret hadde i 1865 5 kyr, 8 sauer og 1 gris, i 1875 3 kyr, 5 sauer og 2 geiter. Av korn ble det første året sådd 1⅜ [[Leksikon:Tønne|tønne]] og i 1875 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] mer. Begge årene ble det satt 3 tønner poteter.
+Den nest eldste av barna, Embret Jansen d. 1894 overtok som husmann etter faren. Han var gift med Karen Amundsdatter født i 1832 fra Kabberud og hadde barna John født i 1859, Lina i 1866 og Andreas i 1870. Det var ikke så lite jord til Bendikstorpet. Embret hadde i 1865 5 kyr, 8 sauer og 1 gris, i 1875 3 kyr, 5 sauer og 2 geiter. Av korn ble det første året sådd 1⅜ [[Leksikon:Tønne|tønne]] og i 1875 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] mer. Begge år ble det satt 3 tønner poteter.
-Ole Halvarsen født i 1869 var på torpet i 1910. Han var gift med Oline Martinsen født 1882 som hadde sønnen Olaf på 6 år. Ole og Oline var begge fra [[Brandval]]. Et omstreiferpar (gytlere) fra Sverige og sønnen deres hadde også tilhold på Bendikstorpet under folketellingen.
+Ved folketellingen i 1910 er Ole Halvorsen født 1869  fra Kjernsli under Myrer i [[Brandval kommune|Brandva]]<nowiki/>l på Bendikstorpet. Ole var gift med sambygdingen Karen Oline Martinsdatter Soikkainen født 1882 på [[Borketorpet (Kongsvinger gnr. 132/72)|Borketorpet]] i Lystadberget. Paret har ingen felles barn, men Karen har sønnen Olaf på 6 år. Et omstreiferpar (gytlere) fra Sverige og sønnen deres har også tilhold på Bendikstorpet under folketellingen. Familien flyttet senere til Kjernsli hvor Ole var født.
-Omkring 1914 kom det nye brukere hit. Det var Jon Arnesen født i 1875 fra Arvetorpet i Brandval. Han var gift med jevngamle Andrea Andreasdatter fra [[Gaasvigen under Overud|Gaasviken]] ved [[Digeren]]. I årene 1905 til 1920 fikk paret ni barn. Familien flyttet senere til Stenmyren og var trolig de siste brukerne av Bendikstorpet.
+Omkring 1914 kom det igjen nye brukere hit. Det var Jon Arnesen født i 1875 fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)|Arvetorpet]] på Brandval Finnskog som var gift med jevngamle Andrea Andreasdatter fra [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]]. Jon er husmann og arbeider i skogen med egen hest ved folketellingen i 1920. Ekteparet har en stor barneflokk, Alfred født i 1905, Magna i 1907, Hjalmar i 1910, Karl i 1912, Ida i 1914, Oskar i 1917 og Alma i mai 1920. Familien flyttet senere til Steinmyra og var trolig de siste brukerne av Bendikstorpet. Jon døde i 1954 og Andrea i 1964.
-På plassen er det satt opp ei hytte som har forfalt og som i 2020 ikke lenger kan brukes. 30 meter sør for hytta er hustufter så vidt synlige, og enda lenger sør ligger flere rydningsrøyser. Brønnen er intakt.
+På plassen er det satt opp ei hytte som har forfalt og som i 2020 ikke lenger kunne brukes. 30 meter sør for hytta er hustufter så vidt synlige, og enda lenger sør ligger flere rydningsrøyser. Brønnen er intakt.
 == Vingersruta ==
-[[Fil:Vingersruta Norsenga-Kissalamp.jpg|miniatyr|398x398px|[[Finnskogen Turistforening]] har merket deler av Vingersruta som tursti blant annet forbi Bendikstorpet. {{Byline|Per Tore Broen|2020}}|alt=|venstre]]
+[[Fil:Vingersruta Norsenga-Kissalamp.jpg|miniatyr|300x300px|Merket tursti ved Bendikstorpet. {{Byline|Per Tore Broen|2020}}|alt=|venstre]]
-Vingersruta mellom Norsenga i Vinger og Kissalamp på svensk side var ei flyktningerute som var i bruk fra forsommeren 1942 og fram til krigens slutt. I løpet av disse årene, ble 1012 mennesker brakt i sikkerhet langs denne ruta som er ca. 40 km lang. Vingersruta ble betegnet som den sikreste i Østlandsområdet og verken flyktninger eller loser ble anholdt de tre årene ruta var i drift.
-[[Grenselos|Flyktningeloser]] på denne rurta var Laurits Nygårdseter, Karl Langtjernet, Karl Trosholmen og brødrene Henry Tangen og Einar Solbergseter. Flere av deres familievenner var også med. Ansvarlig på etappen mellom [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|Langtjern]] forbi Bendikstorpet til vestsida av [[Møkeren]] var Karl Langtjernet.
+Vingersruta mellom Norsenga i Vinger og Kissalamp på svensk side var ei flyktningerute som var i bruk fra forsommeren 1942 og fram til krigens slutt. I løpet av disse årene, ble 1012 mennesker brakt i sikkerhet langs denne ca. 40 km lange ruta. Vingersruta ble betegnet som den sikreste i Østlandsområdet, og verken flyktninger eller loser ble anholdt de tre åra den var i drift.
-Losene hadde ofte med seg tunge kasser med utstyr til Milorg fra Sverige. Disse ble levert på Solberg Landhandler pg smuglet i lastebiler til Oslo.
+[[Grenselos|Flyktningeloser]] på denne ruta var Laurits Nygårdseter, Karl Langtjernet, Karl Trosholmen, Henry Tangen og brødrene Hans og Einar Solbergseter. Flere av deres familievenner var også med. Ansvarlig på etappen mellom [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)|Langtjern]] forbi Bendikstorpet til vestsida av [[Møkeren]] var Karl Langtjernet.
-Laurits, Karl, Henry og Einar samt Laura og Hans Solbergseter har alle mottatt æresbevisningen Rightous Among The Nations av den israelske staten.
+Losene hadde ofte med seg tunge kasser med utstyr til Milorg fra Sverige. Disse ble levert på Solberg Landhandleri og smuglet i lastebiler til Oslo.
+[[Finnskogen Turistforening]] har merket deler av Vingersruta som tursti.
 ==Kilder og litteratur==
 *[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 155. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=158}}
+*Arbeidsdokumentet ''"Bendikstorpet under Skansgården"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
 *Gravminner i Norge, DIS
-**Oddvar Jakobsen: ''Krigsminner fra Austmarka 1940 - 1945''. Utg. [[Austmarka historielag]]. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013082808061}}
 *Erik Høie og Eivind Stenbekken, Grue: Over Grensa (Hefte)
 *{{Folketelling|pf01058240000243|Peder Gustavsen, Schandsgaarden|1801|Vinger prestegjeld|}}
@@ Linje 46: / Linje 50: @@
 *{{Folketelling|pf01052733001870|Embret Jans., Bendiktorpet|1891|Vinger herred|}}
 *{{Folketelling|pf01036405003402|Ole Halvarsen, Bendiktorpet|1910|Vinger herred|}}
+*{{Folketelling|pf01073714002495|Jon Arnesen Bendikstorpet, Bendiktorpet|1920|Vinger herred|}}
+*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6674516.71&lon=347325.68&markerLat=6674516.708298406&markerLon=347325.68020272756&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Bendikst Norgeskart]
 [[Kategori:Husmannsplasser]]
 [[Kategori:Kongsvinger kommune]]
-{{Artikkelkoord|60.178891|N|12.247384|Ø}}
+{{Artikkelkoord|60.17889|N|12.24738|Ø}}
 {{Bm}}
+[[Kategori:Vinger]]
+[[Kategori:Finnetorp]]