Veiledere, Administratorer
20 192
redigeringer
stor bokstav
(→1882-83 - tunge år: liten fiks) |
(stor bokstav) |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
23. november 1895 fulgte ei ny ulykke. Mikkel og Johan Mikael ute og trakk liner. Mikkel var 48 år gammel. Johan Mikael var 16, og hadde stått til konfirmasjon året før. På vei inn i støa i Geitvik fikk et grunnbrått båten til å kantre. Begge drukna. | 23. november 1895 fulgte ei ny ulykke. Mikkel og Johan Mikael ute og trakk liner. Mikkel var 48 år gammel. Johan Mikael var 16, og hadde stått til konfirmasjon året før. På vei inn i støa i Geitvik fikk et grunnbrått båten til å kantre. Begge drukna. | ||
==Overgang til | ==Overgang til norsk som hjemmespråk== | ||
I 1900 bodde Beret sammen med sønnen Oskar. I huset bodde også tre til av barna hennes: Oskar, Hansine og Ovidia. Ovidia var gift og hennes mann og barn bodde også i huset. Hansine hadde en fysisk funksjonshemming som gjorde henne ufør, og selv om hun fikk understøttelse fra fattigvesenet var hun nok i likhet med Beret avhengig av å kunne bo med familie. Beret selv spedde på økonomien ved å strikke for fremmede. I 1913 gifta Oskar seg, og Hansine og Beret ser ut til å ha blitt med ham inn i hans nye husholdning. Tida hvor barnas ektefeller kom inn i husholdninga må ha vært en overgang rent språklig, for kona til Oskar kom fra et norskspråklig hjem. I folketellinga for 1920 skrev hele familien at de nå hadde norsk som hjemmespråk. | I 1900 bodde Beret sammen med sønnen Oskar. I huset bodde også tre til av barna hennes: Oskar, Hansine og Ovidia. Ovidia var gift og hennes mann og barn bodde også i huset. Hansine hadde en fysisk funksjonshemming som gjorde henne ufør, og selv om hun fikk understøttelse fra fattigvesenet var hun nok i likhet med Beret avhengig av å kunne bo med familie. Beret selv spedde på økonomien ved å strikke for fremmede. I 1913 gifta Oskar seg, og Hansine og Beret ser ut til å ha blitt med ham inn i hans nye husholdning. Tida hvor barnas ektefeller kom inn i husholdninga må ha vært en overgang rent språklig, for kona til Oskar kom fra et norskspråklig hjem. I folketellinga for 1920 skrev hele familien at de nå hadde norsk som hjemmespråk. | ||
Overgang fra samisk til norsk var et tegn i tiden. Skjervøy og Nordreisa kommuner kjørte ei hard fornorskningslinje. Fra 1880 hadde det vært slik at barn under 12 | Overgang fra samisk til norsk var et tegn i tiden. Skjervøy og Nordreisa kommuner kjørte ei hard fornorskningslinje. Fra 1880 hadde det vært slik at barn under 12 | ||
<blockquote>i alle skolekommunens kredse udelukkende undervises efter norske bøger og på det norske sprog. Følgen af denne skolekommisions beslutning er, at barn som i aaret 1880 var 12 år eller derunder, ikke her i prestegjeldet vil blive konfirmerede, med mindre de have sine lærebøger på norsk og forstår det norske sprog. <ref>Lnr 2, 6.7.1882. Kopibok 1875-1889. Skjervøy sogneprestembetes arkiv. Statsarkivet i Tromsø. Referert i [https://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/arkivdokumentene-forteller "Arkivdokumentene forteller. To kommuner – to typer minoritetspolitikk"] s 88 </ref>. </blockquote> | <blockquote>i alle skolekommunens kredse udelukkende undervises efter norske bøger og på det norske sprog. Følgen af denne skolekommisions beslutning er, at barn som i aaret 1880 var 12 år eller derunder, ikke her i prestegjeldet vil blive konfirmerede, med mindre de have sine lærebøger på norsk og forstår det norske sprog. <ref>Lnr 2, 6.7.1882. Kopibok 1875-1889. Skjervøy sogneprestembetes arkiv. Statsarkivet i Tromsø. Referert i [https://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/arkivdokumentene-forteller "Arkivdokumentene forteller. To kommuner – to typer minoritetspolitikk"] s 88 </ref>. </blockquote> | ||
Å bli utestengt fra konfirmasjonen var en stor sak med reelle konsekvenser for livet videre - blant annet betydde det at man ikke fikk døpe barna sine eller gifte seg i kirken. I tillegg ble samer i alle fall i nordreisa holdt utafor viktige posisjoner i kommunen. Det å ha | Å bli utestengt fra konfirmasjonen var en stor sak med reelle konsekvenser for livet videre - blant annet betydde det at man ikke fikk døpe barna sine eller gifte seg i kirken. I tillegg ble samer i alle fall i nordreisa holdt utafor viktige posisjoner i kommunen. Det å ha samisk som hovedspråk ble altså gjort til en ulempe. | ||
Ingen av Berets barn brukte samisk som hjemmespråk i 1920. I de fleste tilfellene skyldes nok dette at ektefellene kom fra norsktalende familier, men til og med familien til Ovidia Ingeborg, hvis ektemann hadde voks opp i et samisktalende hjem oppga at de snakka norsk. familiene fortsatte å bo på Uløya og Arnøya, områder som er sommerbeide for rein fra innlandet. Når språket ble borte må det ha skapt et større skille mellom fastboende og tilreisende samer. | Ingen av Berets barn brukte samisk som hjemmespråk i 1920. I de fleste tilfellene skyldes nok dette at ektefellene kom fra norsktalende familier, men til og med familien til Ovidia Ingeborg, hvis ektemann hadde voks opp i et samisktalende hjem oppga at de snakka norsk. familiene fortsatte å bo på Uløya og Arnøya, områder som er sommerbeide for rein fra innlandet. Når språket ble borte må det ha skapt et større skille mellom fastboende og tilreisende samer. | ||