Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
→Overgang til norsk som hjemmespråk
(litt lettlesthet) |
|||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
==Overgang til norsk som hjemmespråk== | ==Overgang til norsk som hjemmespråk== | ||
I 1900 bodde Beret sammen med sønnen Oskar. I huset bodde også to til av barna hennes: Hansine og Ovidia. Ovidia var allerede gift og de bodde med hennes mann og barn | I 1900 bodde Beret sammen med sønnen Oskar. I huset bodde også to til av barna hennes: Hansine og Ovidia. Ovidia var allerede gift og de bodde med hennes mann og barn. | ||
I 1913 gifta Oskar seg, og Hansine og Beret ser ut til å ha blitt med ham inn i hans nye husholdning. | I 1913 gifta Oskar seg, og Hansine og Beret ser ut til å ha blitt med ham inn i hans nye husholdning. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
Overgang fra samisk til norsk var et tegn i tiden. Skjervøy og Nordreisa kommuner kjørte ei hard fornorskningslinje. Fra 1880 hadde det vært slik at barn under 12 | Overgang fra samisk til norsk var et tegn i tiden. Skjervøy og Nordreisa kommuner kjørte ei hard fornorskningslinje. Fra 1880 hadde det vært slik at barn under 12 | ||
<blockquote>i alle skolekommunens kredse udelukkende undervises efter norske bøger og på det norske sprog. Følgen af denne skolekommisions beslutning er, at barn som i aaret 1880 var 12 år eller derunder, ikke her i prestegjeldet vil blive konfirmerede, med mindre de have sine lærebøger på norsk og forstår det norske sprog. <ref>Lnr 2, 6.7.1882. Kopibok 1875-1889. Skjervøy sogneprestembetes arkiv. Statsarkivet i Tromsø. Referert i [https://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/arkivdokumentene-forteller "Arkivdokumentene forteller. To kommuner – to typer minoritetspolitikk"] s 88 </ref>. </blockquote> | <blockquote>i alle skolekommunens kredse udelukkende undervises efter norske bøger og på det norske sprog. Følgen af denne skolekommisions beslutning er, at barn som i aaret 1880 var 12 år eller derunder, ikke her i prestegjeldet vil blive konfirmerede, med mindre de have sine lærebøger på norsk og forstår det norske sprog. <ref>Lnr 2, 6.7.1882. Kopibok 1875-1889. Skjervøy sogneprestembetes arkiv. Statsarkivet i Tromsø. Referert i [https://issuu.com/norsk_kulturrad/docs/arkivdokumentene-forteller "Arkivdokumentene forteller. To kommuner – to typer minoritetspolitikk"] s 88 </ref>. </blockquote> | ||
Å bli utestengt fra konfirmasjonen var en stor sak med reelle konsekvenser for livet videre - blant annet betydde det at man ikke fikk døpe barna sine eller gifte seg i kirken. I tillegg ble samer i alle fall i nordreisa holdt utafor viktige posisjoner i kommunen. Det å ha samisk som hovedspråk ble altså gjort til en ulempe. | Å bli utestengt fra konfirmasjonen var en stor sak med reelle konsekvenser for livet videre - blant annet betydde det at man ikke fikk døpe barna sine eller gifte seg i kirken. I tillegg ble samer i alle fall i nordreisa holdt utafor viktige posisjoner i kommunen. Det å ha samisk som hovedspråk ble altså gjort til en ulempe. Men dette betyr altså at alle Berets barn hadde norsk som eneste språk på skolen. | ||
Ingen av Berets barn brukte samisk som hjemmespråk i 1920. I de fleste tilfellene skyldes nok dette at ektefellene kom fra norsktalende familier, men til og med familien til Ovidia Ingeborg, hvis ektemann hadde voks opp i et samisktalende hjem oppga at de snakka norsk. familiene fortsatte å bo på Uløya og Arnøya, områder som er sommerbeide for rein fra innlandet. Når språket ble borte må det ha skapt et større skille mellom fastboende og tilreisende samer. | Ingen av Berets barn brukte samisk som hjemmespråk i 1920. I de fleste tilfellene skyldes nok dette at ektefellene kom fra norsktalende familier, men til og med familien til Ovidia Ingeborg, hvis ektemann hadde voks opp i et samisktalende hjem oppga at de snakka norsk. familiene fortsatte å bo på Uløya og Arnøya, områder som er sommerbeide for rein fra innlandet. Når språket ble borte må det ha skapt et større skille mellom fastboende og tilreisende samer. | ||