Beret Pedersdatter (1852–1933): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
(maler)
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
Både Beret og Mikkel kom fra samisktalende hjem. Alle familiene på Storsletta snakka samisk i 1875, og når de selv fikk barn snakka de fortsatt samisk hjemme. Uløya Kågen og Arnøya var sommerbeite for rein fra innlandet, og felles språk må ha vært en fordel i møtet med tilreisende samer.   
Både Beret og Mikkel kom fra samisktalende hjem. Alle familiene på Storsletta snakka samisk i 1875, og når de selv fikk barn snakka de fortsatt samisk hjemme. Uløya Kågen og Arnøya var sommerbeite for rein fra innlandet, og felles språk må ha vært en fordel i møtet med tilreisende samer.   


Etter litt over et år kom den første sønnen, [[Isak Olai Mikkelsen (1872-1941)|Isak Olai (1872-1941)]], og etter dette fortsatte barna å komme med omtrent to års mellomrom: [[Ole Lars Mikkelsen (1874-1943)|Ole Lars (1874-1943)]], [[Bergitte Andrea Marie Mikkelsen (1876-1883)|Bergitte Andrea Marie (1876-1883)]], [[Johan Mikael Mikkelsen (1879-1895)|Johan Mikael (1879-1895)]] og [[Peder Enok Mikkelsen (1881-1882)|Peder Enok (1881-1882)]]. På et tidspunkt tok de også inn pleiesønnen [[Johan Pedersen (f. 1865)]].   
Etter litt over et år kom den første sønnen, [[Isak Olai Mikkelsen (1872-1941)|Isak Olai (1872-1941)]], og etter dette fortsatte barna å komme med omtrent to års mellomrom: [[Ole Mikkelsen (f. 1874)|Ole (f. 1874)]], [[Bergitte Andrea Marie Mikkelsen (1876-1884)|Bergitte Andrea Marie (1876-1883)]], [[Johan Mikael Mikkelsen (1879-1895)|Johan Mikael (1879-1895)]] og [[Peder Enok Mikkelsen (1881-1882)|Peder Enok (1881-1882)]]. På et tidspunkt tok de også inn pleiesønnen [[Johan Pedersen (f. 1865)]].   


==1882-83 - tunge år==
==1882-83 - tunge år==
Ved inngangen til 1882 hadde Mikkel og Beret fem barn og en pleiesønn. Men så snudde lykken. I 1882 fikk lille Peder Enok blodforgiftning og døde. Han ble bare ett år og fem måneder.   
Ved inngangen til 1882 hadde Mikkel og Beret fem barn og en pleiesønn. Men så snudde lykken. I 1882 fikk lille Peder Enok blodforgiftning og døde. Han ble bare ett år og fem måneder.   


Året som fulgte, 1883, var Skjervøy herja av en [[difteri]]epidemi som krevde mange liv. I oktober kom det også [[Tyfoidfeber|tyfoidfeber]]. Bare to døde av tyfus, men en av dem var Beret og Mikkels seks år gamle datter, Bergitte Andrea Marie.   
Året som fulgte, 1884, var Skjervøy herja av en [[difteri]]epidemi som krevde mange liv. I oktober kom det også [[Tyfoidfeber|tyfoidfeber]]. Bare to døde av tyfus, men en av dem var Beret og Mikkels seks år gamle datter, Bergitte Andrea Marie.   


At de var prega av situasjonen ser vi også ved at de for første gang tok en pause fra å få barm. Det gikk hele fire år fra Peder Enok ble født og til de fikk dattera [[Ovedie Ingeborg (1885-1957)]] i 1885. Deretter fulgte [[Anna Petronelle (1887-1943)]] i 1887 og [[Hansine Emilie (1890-1927)]] i 1890.  
At de var prega av situasjonen ser vi også ved at de for første gang tok en pause fra å få barm. Det gikk hele fire år fra Peder Enok ble født og til de fikk dattera [[Ovedie Ingeborg (1885-1957)]] i 1885. Deretter fulgte [[Anna Petronelle (1887-1943)]] i 1887 og [[Hansine Emilie (1890-1927)]] i 1890.  


==Geitvika==
==Geitvika==
I 1891 eller 1892 flytta familien til Geitvika, sørvest på [[Arnøya]]. Arnøya er en mye større øy enn Uløya, den er norges 15. største. Til gjengjeld var den spredt befolka. I 1891 bodde det 223 personer på hele øya, litt færre enn på den mye mindre Uløya. I Geitvika fikk de jord til et småbruk og de bodde nær til fiskefeltet.<ref>Ernst Isaksen og Per Bjørkestøl: Fiskeflåten i Skjervøy 1900-1972. Nord-Troms museum, 2013. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018020148111}}</ref> Nærmeste handelssted for mat og post var [[Akkarvik (Skjervøy kommune)|Akkarvik]], omtrent fire kilometer unna.<ref>Odd Haugstad, ''Melkebåten''. Pedagogisk forslag 2014. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018071907104}}</ref> Her ble deres niende barn, [[Oskar Abraham Mikkelsen (1892-1964)|Oskar Abraham]], født i 1892. Beret var da 40 år gammel.  
I 1891 eller 1892 flytta familien til Geitvika, sørvest på [[Arnøya]]. Arnøya er en mye større øy enn Uløya, den er norges 15. største. Til gjengjeld var den spredt befolka. I 1891 bodde det 223 personer på hele øya, litt færre enn på den mye mindre Uløya. I Geitvika fikk de jord til et småbruk og de bodde nær til fiskefeltet.<ref>Ernst Isaksen og Per Bjørkestøl: Fiskeflåten i Skjervøy 1900-1972. Nord-Troms museum, 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018020148111}}</ref> Nærmeste handelssted for mat og post var [[Akkarvik (Skjervøy kommune)|Akkarvik]], omtrent fire kilometer unna.<ref>Odd Haugstad, ''Melkebåten''. Pedagogisk forslag 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071907104}}</ref> Her ble deres niende barn, [[Oskar Abraham Mikkelsen (1892-1964)|Oskar Abraham]], født i 1892. Beret var da 40 år gammel.  


Etter noen år i Geitvika fulgte nok en ulykkelig tid. I 1894 ble Beret gravid igjen. Da sønnen Mikal Bernhard ble født i februar 1895 hadde hun fylt 44. Mikal Bernhard var nok svak fra fødselen, for de valgte å døpe ham etter bare to uker. Han døde 8. mai, og rakk bare å bli to og en halv måned gammel.   
Etter noen år i Geitvika fulgte nok en ulykkelig tid. I 1894 ble Beret gravid igjen. Da sønnen Mikal Bernhard ble født i februar 1895 hadde hun fylt 44. Mikal Bernhard var nok svak fra fødselen, for de valgte å døpe ham etter bare to uker. Han døde 8. mai, og rakk bare å bli to og en halv måned gammel.