Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
Berg (navnegård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
sitat fra Torgersen
Ingen redigeringsforklaring |
(sitat fra Torgersen) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = [[Asker sokn|Asker]] | | sokn = [[Asker sokn|Asker]] | ||
| kommune = [[Asker kommune|Asker]] | | kommune = [[Asker kommune|Asker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Akershus]] | ||
| gnr = 16 og 17 | | gnr = 16 og 17 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Berg (navnegård i Asker)|Berg]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Berg er opprinnelig navn som beskriver beliggenheten under [[Bergsåsen (Asker)|Bergsåsen]]. Dialektuttale var /bærj/. Det var to Berg-gårder også i [[middelalderen]]. Begge strakte seg vestover fra [[Askerelva]] til det som antakelig var den opprinnelige grensen mot [[Lier kommune|Lier]]. Siden utvidet de sitt område med [[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)|Bergsmarka]] frem til nåværende grense. Grensen mellom gårdene følger en oldtidsvei til Bergsmarka og Lier, kalt [[Delegardsveien (Asker)|Delegardsveien]]. Gjennom tunet på Nordre Berg går en annen oldtidsvei til [[Tveiter (Asker)|Tveiter]] og videre over [[Vestmarka (Asker)|Vestmarka]] til [[Rustan (gård i Asker)|Rustan]] og [[Sylling]]. På de to gårdene ligger flere gravhauger og bygdeborgen [[Vindkovan bygdeborg|Vindkovan]]. En vakker båtformet steinøks er funnet på Bergsmarka. | '''[[Berg (navnegård i Asker)|Berg]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Berg er opprinnelig navn som beskriver beliggenheten under [[Bergsåsen (Asker)|Bergsåsen]]. Dialektuttale var /bærj/. Det var to Berg-gårder også i [[middelalderen]]. Begge strakte seg vestover fra [[Askerelva]] til det som antakelig var den opprinnelige grensen mot [[Lier kommune|Lier]]. Siden utvidet de sitt område med [[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)|Bergsmarka]] frem til nåværende grense. I ''Askerboka'' (1917) skriver [[Halvard Torgersen (1855–1949)|Halvard Torgersen]] at Bergsgårdene «har drivende god jord og vel den bedste skogbund, der findes i bygden». | ||
Grensen mellom gårdene følger en oldtidsvei til Bergsmarka og Lier, kalt [[Delegardsveien (Asker)|Delegardsveien]]. Gjennom tunet på Nordre Berg går en annen oldtidsvei til [[Tveiter (Asker)|Tveiter]] og videre over [[Vestmarka (Asker)|Vestmarka]] til [[Rustan (gård i Asker)|Rustan]] og [[Sylling]]. På de to gårdene ligger flere gravhauger og bygdeborgen [[Vindkovan bygdeborg|Vindkovan]]. En vakker båtformet steinøks er funnet på Bergsmarka. | |||
== Nordre Berg == | == Nordre Berg == | ||
| Linje 45: | Linje 47: | ||
=== Bergsmarka === | === Bergsmarka === | ||
[[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)|Bergsmarka]], bruksnr. 17/4, [[Solliveien (Asker)|Solliveien]] 119. Ved foten av [[Furuåsen (Asker)|Furuåsen]] og opp mot grensen mot Lier ligger et lite jordbruksområde som opprinnelig hørte til [[Solli (gård i Asker)|Solli]] og ble kalt Sleppen. På 1700-tallet kom området under Berggårdene. Martin Olsen fra Arnestad og Anne Margrete Hansdatter fra Vøyen hadde bosatt seg på husmannsplassen [[Pakkhølet under Berg|Pakkhølet]] i 1865 og ble da kalt selveiere. De dannet bruket Bergsmarka av Pakkhølet, formelt utskilt fra bruksnr 17/2 i 1879, og la til to parseller av gårdsnr. 16 som Anne Margretes far eide. Senere ble skog kjøpt til fra Solli. Hovedbygningen skal være fra midten av 1800-tallet. Øystein Bakke har eid bruket siden 1979. | [[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)|Bergsmarka]], bruksnr. 17/4, [[Solliveien (Asker)|Solliveien]] 119. Ved foten av [[Furuåsen (Asker)|Furuåsen]] og opp mot grensen mot Lier ligger et lite jordbruksområde som opprinnelig hørte til [[Solli (gård i Asker)|Solli]] og ble kalt [[Sleppen (Asker)|Sleppen]]. På 1700-tallet kom området under Berggårdene. Martin Olsen fra Arnestad og Anne Margrete Hansdatter fra Vøyen hadde bosatt seg på husmannsplassen [[Pakkhølet under Berg|Pakkhølet]] i 1865 og ble da kalt selveiere. De dannet bruket Bergsmarka av Pakkhølet, formelt utskilt fra bruksnr 17/2 i 1879, og la til to parseller av gårdsnr. 16 som Anne Margretes far eide. Senere ble skog kjøpt til fra Solli. Hovedbygningen skal være fra midten av 1800-tallet. Øystein Bakke har eid bruket siden 1979. | ||
I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 4 hester, 9 storfe, 2 griser. | I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 4 hester, 9 storfe, 2 griser. | ||
| Linje 57: | Linje 59: | ||
[[Søndre Berg (Asker gnr 16)|Gårdsnr. 16]], tidligere jordbrukseiendom. Åtte gårdsbygninger lå på en åkerholme 200 m sør for husene på Nordre Berg etter en takst fra 1715. Det eneste minne er tufter etter et uthus som ble revet ca. 1930. Gården hadde seter ved grensen mot Lier (Bergsetra). I 1647 eide Kongen, rektorembetet ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]] og [[Nesøygodset]] hver sin tredjedel. Per Torsteinsøn var leilending. Hans Villumsøn fra [[Vestre Vøyen (gård i Asker)|Vestre Vøyen]] hadde største eierpart fra 1728. Etter hans død i 1773 begynte oppdelingen av Søndre Berg. I 1826 var det tre jordbruk og to teiger som vesentlig bestod av skog. Senere er gården ytterligere oppdelt, og deler er solgt til nabogårder. Nå eksisterer minnet om Søndre Berg bare gjennom flere eiendommer med gårdsnr. 16. En del av gårdens skog ved Bergsmarka har fått bruksnr. 15/2 fordi bonden på [[Østre Vøyen (gård i Asker)|Østre Vøyen]] også eide Søndre Berg. | [[Søndre Berg (Asker gnr 16)|Gårdsnr. 16]], tidligere jordbrukseiendom. Åtte gårdsbygninger lå på en åkerholme 200 m sør for husene på Nordre Berg etter en takst fra 1715. Det eneste minne er tufter etter et uthus som ble revet ca. 1930. Gården hadde seter ved grensen mot Lier (Bergsetra). I 1647 eide Kongen, rektorembetet ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]] og [[Nesøygodset]] hver sin tredjedel. Per Torsteinsøn var leilending. Hans Villumsøn fra [[Vestre Vøyen (gård i Asker)|Vestre Vøyen]] hadde største eierpart fra 1728. Etter hans død i 1773 begynte oppdelingen av Søndre Berg. I 1826 var det tre jordbruk og to teiger som vesentlig bestod av skog. Senere er gården ytterligere oppdelt, og deler er solgt til nabogårder. Nå eksisterer minnet om Søndre Berg bare gjennom flere eiendommer med gårdsnr. 16. En del av gårdens skog ved Bergsmarka har fått bruksnr. 15/2 fordi bonden på [[Østre Vøyen (gård i Asker)|Østre Vøyen]] også eide Søndre Berg. | ||
=== | === Øvre Berg === | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0120 1.jpg|Øvre Berg, bnr. 1. Fra ''Asker'', utgitt 1917.}} | |||
[[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932. | [[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932. | ||
| Linje 86: | Linje 87: | ||
[[Steinberg under Søndre Berg|Steinberg]] (første gang registrert 1686), [[Bergbråten under Søndre Berg|Bergbråten]] (1771), [[Bergsetra (Asker gnr 16/9)|Bergsetra]] (1762, Solliv. 134), [[Kalvehagen under Søndre Berg|Kalvehagen]] (1826, Bergv. 27), [[Hølet under Søndre Berg|Hølet]]/Fjellberg (1825), [[Tomta (Asker gnr 16/13)|Tomta]] (1835, Solliv. 118), [[Kastet under Søndre Berg|Kastet]] (1835), [[Steinstua under Søndre Berg|Steinstua]] (1835), [[Gjertrudsløkka under Søndre Berg|Gjertrudsløkka]]. | [[Steinberg under Søndre Berg|Steinberg]] (første gang registrert 1686), [[Bergbråten under Søndre Berg|Bergbråten]] (1771), [[Bergsetra (Asker gnr 16/9)|Bergsetra]] (1762, Solliv. 134), [[Kalvehagen under Søndre Berg|Kalvehagen]] (1826, Bergv. 27), [[Hølet under Søndre Berg|Hølet]]/Fjellberg (1825), [[Tomta (Asker gnr 16/13)|Tomta]] (1835, Solliv. 118), [[Kastet under Søndre Berg|Kastet]] (1835), [[Steinstua under Søndre Berg|Steinstua]] (1835), [[Gjertrudsløkka under Søndre Berg|Gjertrudsløkka]]. | ||
== Videre lesing == | |||
*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 106-111. | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||