Veiledere, Administratorer
172 882
redigeringer
Berg (navnegård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
sitat fra Torgersen
(sitat fra Torgersen) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Berg (navnegård i Asker)|Berg]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Berg er opprinnelig navn som beskriver beliggenheten under [[Bergsåsen (Asker)|Bergsåsen]]. Dialektuttale var /bærj/. Det var to Berg-gårder også i [[middelalderen]]. Begge strakte seg vestover fra [[Askerelva]] til det som antakelig var den opprinnelige grensen mot [[Lier kommune|Lier]]. Siden utvidet de sitt område med [[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)|Bergsmarka]] frem til nåværende grense. Grensen mellom gårdene følger en oldtidsvei til Bergsmarka og Lier, kalt [[Delegardsveien (Asker)|Delegardsveien]]. Gjennom tunet på Nordre Berg går en annen oldtidsvei til [[Tveiter (Asker)|Tveiter]] og videre over [[Vestmarka (Asker)|Vestmarka]] til [[Rustan (gård i Asker)|Rustan]] og [[Sylling]]. På de to gårdene ligger flere gravhauger og bygdeborgen [[Vindkovan bygdeborg|Vindkovan]]. En vakker båtformet steinøks er funnet på Bergsmarka. | '''[[Berg (navnegård i Asker)|Berg]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Berg er opprinnelig navn som beskriver beliggenheten under [[Bergsåsen (Asker)|Bergsåsen]]. Dialektuttale var /bærj/. Det var to Berg-gårder også i [[middelalderen]]. Begge strakte seg vestover fra [[Askerelva]] til det som antakelig var den opprinnelige grensen mot [[Lier kommune|Lier]]. Siden utvidet de sitt område med [[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)|Bergsmarka]] frem til nåværende grense. I ''Askerboka'' (1917) skriver [[Halvard Torgersen (1855–1949)|Halvard Torgersen]] at Bergsgårdene «har drivende god jord og vel den bedste skogbund, der findes i bygden». | ||
Grensen mellom gårdene følger en oldtidsvei til Bergsmarka og Lier, kalt [[Delegardsveien (Asker)|Delegardsveien]]. Gjennom tunet på Nordre Berg går en annen oldtidsvei til [[Tveiter (Asker)|Tveiter]] og videre over [[Vestmarka (Asker)|Vestmarka]] til [[Rustan (gård i Asker)|Rustan]] og [[Sylling]]. På de to gårdene ligger flere gravhauger og bygdeborgen [[Vindkovan bygdeborg|Vindkovan]]. En vakker båtformet steinøks er funnet på Bergsmarka. | |||
== Nordre Berg == | == Nordre Berg == | ||
| Linje 59: | Linje 61: | ||
=== Øvre Berg === | === Øvre Berg === | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0120 1.jpg|Øvre Berg, bnr. 1. Fra ''Asker'', utgitt 1917.}} | |||
[[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932. | [[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932. | ||
| Linje 84: | Linje 87: | ||
[[Steinberg under Søndre Berg|Steinberg]] (første gang registrert 1686), [[Bergbråten under Søndre Berg|Bergbråten]] (1771), [[Bergsetra (Asker gnr 16/9)|Bergsetra]] (1762, Solliv. 134), [[Kalvehagen under Søndre Berg|Kalvehagen]] (1826, Bergv. 27), [[Hølet under Søndre Berg|Hølet]]/Fjellberg (1825), [[Tomta (Asker gnr 16/13)|Tomta]] (1835, Solliv. 118), [[Kastet under Søndre Berg|Kastet]] (1835), [[Steinstua under Søndre Berg|Steinstua]] (1835), [[Gjertrudsløkka under Søndre Berg|Gjertrudsløkka]]. | [[Steinberg under Søndre Berg|Steinberg]] (første gang registrert 1686), [[Bergbråten under Søndre Berg|Bergbråten]] (1771), [[Bergsetra (Asker gnr 16/9)|Bergsetra]] (1762, Solliv. 134), [[Kalvehagen under Søndre Berg|Kalvehagen]] (1826, Bergv. 27), [[Hølet under Søndre Berg|Hølet]]/Fjellberg (1825), [[Tomta (Asker gnr 16/13)|Tomta]] (1835, Solliv. 118), [[Kastet under Søndre Berg|Kastet]] (1835), [[Steinstua under Søndre Berg|Steinstua]] (1835), [[Gjertrudsløkka under Søndre Berg|Gjertrudsløkka]]. | ||
== Videre lesing == | |||
*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 106-111. | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||