Bergeløkka (gård): Forskjell mellom sideversjoner

retter lenke
mIngen redigeringsforklaring
(retter lenke)
 
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bergeløkka (gård)|Bergeløkka]]''' er en tidligere gård. Hovedbygningen ble antatt å være fra rundt 1740 og ble revet omkring 1960. Den lå til 1948 i [[Hedrum]] kommune, fra 1948 i [[Larvik]]kommune
{{thumb|Bergeløkka 1.jpg|Gården Bergeløkka.|Ukjent}}
 
'''[[Bergeløkka (gård)|Bergeløkka]]''' er en tidligere gård. Hovedbygningen ble antatt å være fra rundt 1740 og ble revet omkring 1960. Gården lå til 1948 i [[Hedrum]] kommune, fra 1948 i [[Larvik]] kommune. Navnet stammer antageligvis fra de to bergknattene ved husene.
== Navnebakgrunn ==
[[Fil:Bergeløkka 1.jpg|thumb|360px|right|{{byline|ukjent}}]]]
Navnet stammer antageligvis fra de to bergknattene ved husene.


== Historie ==
== Historie ==
Mesteparten av Fritsø eng (arealene ved innsjøen Farris) var på 1840-tallet sammenslått med ''Hestehagen'' til et eget gårdsbruk. ''Hestehagen'' var eng- og beiteområder sydenfor Fritzø Eng og i vest begreenset av [[Farriseidet]] (omtrent der Treschow-Fritzøestømmermottak senere ble lagt). Også den sydlige delen av [[Bøkeskogen]] hørte egentlig til ''Hestehagen''. Bebyggelsen for dette jordbruket ble ''Bergeløkka'', like i gresen mellom Fritsø Eng og ''Hestehagen''.
Mesteparten av Fritsø eng (arealene ved innsjøen Farris) var på 1840-tallet sammenslått med ''Hestehagen'' til et eget gårdsbruk. ''Hestehagen'' var eng- og beiteområder sør for Fritzø Eng og i vest begrenset av [[Farriseidet]] (omtrent der Treschow-Fritzøes tømmermottak senere ble lagt). Også den sydlige delen av [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]] hørte egentlig til ''Hestehagen''. Bebyggelsen for dette jordbruket ble ''Bergeløkka'', like i grensen mellom Fritsø Eng og ''Hestehagen''.


== Beboere på Bergeløkka ==
== Beboere på Bergeløkka ==
{{thumb|Bergeløkka.jpg|Restene etter ''Bergeløkka''.|Arnstein Rønning|2009}}
*Ifølge [[Folketellinga 1865]] bodde husmennene Anund Fransen og Henrik Nilsen der med sine familier.
*Ifølge [[Folketellinga 1865]] bodde husmennene Anund Fransen og Henrik Nilsen der med sine familier.
*Peder Olsen bodde der i 1880-årene som bestyrer
*Peder Olsen bodde der i 1880-årene som bestyrer
*Johan Olsen var tilsynsmann og bodde der i 1900 med sine to barn. De bodde der til 1917
*Johan Olsen var tilsynsmann og bodde der i 1900 med sine to barn. De bodde der til 1917
*Kristian Vold (Eriksen) forpkatet Bergeløkka 1917-1932 og drev  vanlig jordbruk med blant annet korn og poteter  
*Kristian Vold (Eriksen) forpaktet Bergeløkka 1917-1932 og drev  vanlig jordbruk med blant annet korn og poteter  


*Etter Volds tid ble driften utvidet: Godseier [[Fritz Michael Treschow]] utnyttet jordene som samlingssted for sauer, som ble sendt på fjellbeite på [[Hardangervidda]].
*Etter Volds tid ble driften utvidet: Godseier [[Fritz Michael Treschow]] utnyttet jordene som samlingssted for sauer, som ble sendt til [[Hardangervidda]] på fjellbeite.


*Sven Ravndal var bestyrer 1932-1950
*Sven Ravndal var bestyrer 1932-1950
[[Fil:Bergeløkka.jpg|thumb|360px|right|{{byline|ukjent}}]]]
 
== Kilder ==
== Kilder ==
*Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok, bind II. Gårder og slekter i Hedrum sogn'', Hedrum 1978, s. 100.


[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Hedrum]]
[[Kategori:Hedrum]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
__NOTOC__
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 520

redigeringer