Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 248
redigeringer
Bergen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(→Nyere tid: litt mer om utvandring) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks kommune | {{Infoboks kommune | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| Linje 7: | Linje 6: | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 4601 | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Vestland fylke|Vestland]] | ||
| administrasjonssenter = Bergen | | administrasjonssenter = Bergen | ||
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | |||
| grunnlagt = | |||
| sammenslåing = | |||
| fradeling = | |||
| målform = Nøytral | | målform = Nøytral | ||
| url = www.bergen.kommune.no/ | | url = www.bergen.kommune.no/ | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Bergen1.JPG|Utsikt fra Fløyen over Vågen.|Kristian Hunskaar.}} | |||
'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Hordaland]] og er [[Norge]]s nest største by med | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:1201 Bergen komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Vestland fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Hordaland]]) og er [[Norge]]s nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men [[Fylkesmannen i Vestland]] har hovedkontor i [[Leikanger]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''de syv fjell'', som er [[ | <onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''[[Bergens syv fjell|de syv fjell]]'', som er [[Fløyen]], [[Ulriken]], [[Løvstakken]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Lyderhorn]], [[Rundemanen]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte er erstatte av [[Sandviksfjellet]] i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen. </onlyinclude> | ||
Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien. | Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien. | ||
| Linje 26: | Linje 29: | ||
Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]]. | Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]]. | ||
Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[ | Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal kommune|Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Bjørnafjorden kommune|Bjørnafjorden]], sjøgrenser i sør, vest og nord mot øykommunene [[Austevoll]], [[Øygarden kommune|Øygarden]], [[Askøy kommune|Askøy]], [[Alver kommune|Alver]] og [[Osterøy kommune|Osterøy]]. | ||
Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]]. | Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]]. | ||
| Linje 38: | Linje 41: | ||
==Middelalderen== | ==Middelalderen== | ||
[[Bilde:Bergenhus1.JPG|thumb|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]] | [[Bilde:Bergenhus1.JPG|thumb|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]] | ||
En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder. | En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder. | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]], og overtok for [[Trondheim]] (Nidaros) som hovedstad for [[Norgesveldet]]. I samme år ble det oppretta bispesete på [[Selje]], som i [[1163]] ble flytta til Bergen. Det har siden hett [[Bjørgvin bispedømme]].<ref>http://snl.no/Bjørgvin_bispedømme</ref> Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke. | Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]], og overtok for [[Trondheim]] (Nidaros) som hovedstad for [[Norgesveldet]]. I samme år ble det oppretta bispesete på [[Selje]], som i [[1163]] ble flytta til Bergen. Det har siden hett [[Bjørgvin bispedømme]].</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bjørgvin_bispedømme</ref><onlyinclude> Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke. | ||
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet [[Håkonshallen]], som ble tatt i bruk i [[1261]].<ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref> To av våre mektigste konger, [[Håkon Håkonsson]] og [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson Lagabøte]], styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til [[Oslo]]. Byen forble dog [[Norden]]s største by til utpå 1500-tallet: [[Jón Viðar Sigurðsson]] regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.<ref>Jón Viðar Sigurðsson. Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref> | Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet [[Håkonshallen]], som ble tatt i bruk i [[1261]].</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref><onlyinclude> To av våre mektigste konger, [[Håkon Håkonsson]] og [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson Lagabøte]], styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til [[Oslo]]. Byen forble dog [[Norden]]s største by til utpå 1500-tallet: [[Jón Viðar Sigurðsson]] regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.</onlyinclude><ref>Jón Viðar Sigurðsson. Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref><onlyinclude> | ||
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som [[hanseatene]] etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til [[1413]]. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.<ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref | Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som [[hanseatene]] etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til [[1413]]. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref> | ||
==Nyere tid== | ==Nyere tid== | ||
{{thumb|Kumlokk Bergen 950 år 2020.jpg|Kumlokk fra 2020 til minne om Bergens 950-årsjubileum.|Elin Olsen}} | |||
Bergen ble i [[unionstida]] forbigått av [[København]] som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg. | Bergen ble i [[unionstida]] forbigått av [[København]] som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg. | ||
| Linje 59: | Linje 61: | ||
==Det 20. århundret== | ==Det 20. århundret== | ||
[[Bilde:Moske i Bergen.JPG|thumb|Moské i Bergen]] | |||
I [[1901]] fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for [[Arbeiderpartiet]], [[Gina Heggelund]] og [[Marie Michelsen]] for [[Høyre]], [[Anna Steineger]] for [[Venstre]], [[Elisabeth Honorie Espenak]] for Totalistene, og [[Julie Mohr]] som uavhengig. Samme år ble også [[Martha Falch]] valgt inn i [[Årstad]], som var egen kommune fram til 1915. | I [[1901]] fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for [[Arbeiderpartiet]], [[Gina Heggelund]] og [[Marie Michelsen]] for [[Høyre]], [[Anna Steineger]] for [[Venstre]], [[Elisabeth Honorie Espenak]] for Totalistene, og [[Julie Mohr]] som uavhengig. Samme år ble også [[Martha Falch]] valgt inn i [[Årstad]], som var egen kommune fram til 1915. | ||
Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[ | Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[eksplosjonen på Vågen]] sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens [[Bryggens Museum]] like ved stiller ut arkeologenes funn fra området. | ||
Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter. | Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter. | ||
== Kystkultur == | |||
Bergen kommune har minst tre fyrstasjoner, nemlig [[Nordnes fyr]], [[Raunane fyrstasjon]] og [[Vatlestraumen fyrstasjon]]. | |||
==Utdanning og forskning== | ==Utdanning og forskning== | ||
| Linje 78: | Linje 82: | ||
|'''Kulturminner''' | |'''Kulturminner''' | ||
*[[Bryggen]] | *[[Bryggen]] | ||
*[[Domkirken i Bergen]] | *[[Bergen domkirke|Domkirken i Bergen]] | ||
*[[Håkonshallen]] | *[[Håkonshallen]] | ||
*[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] | *[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] | ||
| Linje 94: | Linje 98: | ||
*[[Buekorpsmuseet]] | *[[Buekorpsmuseet]] | ||
*[[Bymuseet i Bergen]] | *[[Bymuseet i Bergen]] | ||
*[[Corps de Garde]] | *[[Corps de Garde (Bergen)|Corps de Garde]] | ||
*[[Damsgård hovedgård]] | *[[Damsgård hovedgård]] | ||
*[[Den Nationale Scene]] | *[[Den Nationale Scene]] | ||
*[[Fantoft stavkirke]] | *[[Fantoft stavkirke]] | ||
*[[Fjøsanger hovedgård]] | |||
*[[Fløyen]] og [[Fløibanen]] | *[[Fløyen]] og [[Fløibanen]] | ||
*[[Gamle Bergen]] | *[[Gamle Bergen]] | ||
| Linje 104: | Linje 109: | ||
*[[Hanseatisk museum]] | *[[Hanseatisk museum]] | ||
*[[Lepramuseet]]/[[St. Jørgen hospital]] | *[[Lepramuseet]]/[[St. Jørgen hospital]] | ||
*[[Minebøssen (Bergen)|Minebøssen]] | |||
*[[Murhvelvingen]] | *[[Murhvelvingen]] | ||
*[[Norges fiskerimuseum]] | *[[Norges fiskerimuseum]] | ||
| Linje 117: | Linje 123: | ||
*[[Festspillene i Bergen]] | *[[Festspillene i Bergen]] | ||
*[[Torget (Bergen)|Fisketorget]] | *[[Torget (Bergen)|Fisketorget]] | ||
*[[Fjellveien]] | *[[Fjellveien (Bergen)]] | ||
*[[Fløyen]] | *[[Fløyen]] | ||
*[[Hansa bryggeri]] | *[[Hansa bryggeri]] | ||
| Linje 146: | Linje 152: | ||
*[[Åbo]], Finland | *[[Åbo]], Finland | ||
*[[Århus]], Danmark | *[[Århus]], Danmark | ||
* Samt samarbeidsavtaler med [[Lübeck]] i Tyskland, Baukau i Øst-Timor, Ilha de Mocambique i Mosambik og delstaten Espirito Santo i Brasil.<ref>[http://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/byradsleder?articleId=9843&artSectionId=922§ionId=922 bergen.kommune internasjonalt samarbeid]</ref> | * Samt samarbeidsavtaler med [[Lübeck]] i Tyskland, Baukau i Øst-Timor, Ilha de Mocambique i Mosambik og delstaten Espirito Santo i [[Brasil]].<ref>[http://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/byradsleder?articleId=9843&artSectionId=922§ionId=922 bergen.kommune internasjonalt samarbeid]</ref> | ||
'''Annet''' | '''Annet''' | ||
*[[Bydeler i Bergen]] | *[[Bydeler i Bergen]] | ||
*[[Sentrum (Bergen)|Bergen sentrum]] | *[[Sentrum (Bergen)|Bergen sentrum]] | ||
*[[ | *[[Gater og veier i Bergen kommune]] | ||
*[[Strøk i Bergen]] | *[[Strøk i Bergen]] | ||
*[[liste over kjente bergensere|Kjente bergensere]] | *[[liste over kjente bergensere|Kjente bergensere]] | ||
| Linje 174: | Linje 180: | ||
*[http://www.bergenskart.no/ Bergenskart] | *[http://www.bergenskart.no/ Bergenskart] | ||
*[http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Bergen på Kulturnett.no] | *[http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Bergen på Kulturnett.no] | ||
*{{avis-nb|Hordaland|Bergens%20Tidende|Bergens Tidende}} (tilgang i norske bibliotek) | |||
*[http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen] | *[http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen] | ||
*[http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen] | *[http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen] | ||
| Linje 188: | Linje 195: | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | [[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | ||
{{bm}} | |||