322 840
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
|||
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks kommune | {{Infoboks kommune | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
Linje 46: | Linje 45: | ||
En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder. | En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder. | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]], og overtok for [[Trondheim]] (Nidaros) som hovedstad for [[Norgesveldet]]. I samme år ble det oppretta bispesete på [[Selje]], som i [[1163]] ble flytta til Bergen. Det har siden hett [[Bjørgvin bispedømme]].<ref>http://snl.no/Bjørgvin_bispedømme</ref> Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke. | Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]], og overtok for [[Trondheim]] (Nidaros) som hovedstad for [[Norgesveldet]]. I samme år ble det oppretta bispesete på [[Selje]], som i [[1163]] ble flytta til Bergen. Det har siden hett [[Bjørgvin bispedømme]].</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bjørgvin_bispedømme</ref><onlyinclude> Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke. | ||
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet [[Håkonshallen]], som ble tatt i bruk i [[1261]].<ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref> To av våre mektigste konger, [[Håkon Håkonsson]] og [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson Lagabøte]], styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til [[Oslo]]. Byen forble dog [[Norden]]s største by til utpå 1500-tallet: [[Jón Viðar Sigurðsson]] regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.<ref>Jón Viðar Sigurðsson. Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref> | Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet [[Håkonshallen]], som ble tatt i bruk i [[1261]].</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref><onlyinclude> To av våre mektigste konger, [[Håkon Håkonsson]] og [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson Lagabøte]], styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til [[Oslo]]. Byen forble dog [[Norden]]s største by til utpå 1500-tallet: [[Jón Viðar Sigurðsson]] regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.</onlyinclude><ref>Jón Viðar Sigurðsson. Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref><onlyinclude> | ||
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som [[hanseatene]] etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til [[1413]]. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.<ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref | Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som [[hanseatene]] etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til [[1413]]. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref> | ||
==Nyere tid== | ==Nyere tid== | ||
Linje 70: | Linje 69: | ||
[[Bilde:Moske i Bergen.JPG|thumb|Moské i Bergen]] | [[Bilde:Moske i Bergen.JPG|thumb|Moské i Bergen]] | ||
Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter. | Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter. | ||
== Kystkultur == | |||
Bergen kommune har minst tre fyrstasjoner, nemlig [[Nordnes fyr]], [[Raunane fyrstasjon]] og [[Vatlestraumen fyrstasjon]]. | |||
==Utdanning og forskning== | ==Utdanning og forskning== | ||
Linje 82: | Linje 84: | ||
|'''Kulturminner''' | |'''Kulturminner''' | ||
*[[Bryggen]] | *[[Bryggen]] | ||
*[[Domkirken i Bergen]] | *[[Bergen domkirke|Domkirken i Bergen]] | ||
*[[Håkonshallen]] | *[[Håkonshallen]] | ||
*[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] | *[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] | ||
Linje 121: | Linje 123: | ||
*[[Festspillene i Bergen]] | *[[Festspillene i Bergen]] | ||
*[[Torget (Bergen)|Fisketorget]] | *[[Torget (Bergen)|Fisketorget]] | ||
*[[Fjellveien]] | *[[Fjellveien (Bergen)]] | ||
*[[Fløyen]] | *[[Fløyen]] | ||
*[[Hansa bryggeri]] | *[[Hansa bryggeri]] |
redigeringer