322 982
redigeringer
lenke til foreldreløs artikkel
(Se også) |
(lenke til foreldreløs artikkel) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Fil:Annonse for Bergensbanen i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg|[[Gula Tidend]] 2. januar 1913. | Fil:Annonse for Bergensbanen i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg|[[Gula Tidend]] 2. januar 1913. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
<onlyinclude>Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. </onlyinclude> Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens «avsondrethet»<ref>Bergen bys historie III:392</ref>, i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk «jernbanekompromiss». | <onlyinclude>Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. </onlyinclude> Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens «avsondrethet»<ref>Bergen bys historie III:392</ref>, i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk «jernbanekompromiss». | ||
Det viktigste damplokomotivet på Bergensbanen var type 31, som kom i drift i 1915 og egnet seg veldig godt i de sterke stigningene. I 1957-58 fikk alle gjennomgående tog dieseldrift (Oslo-Voss), og banen ble elektrifisert i etapper mellom 1954 og 1964. Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet. | Det viktigste damplokomotivet på Bergensbanen var type 31, som kom i drift i 1915 og egnet seg veldig godt i de sterke stigningene. I 1957-58 fikk alle gjennomgående tog dieseldrift (Oslo-Voss), og banen ble elektrifisert i etapper mellom 1954 og 1964. Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Bergensbanens betydning strekker seg utover den umiddelbare matnytten, transport av mennesker og gods. Beslutningen om at banen skulle bygges, var f.eks. en viktig årsak til at Norge i 1895 innførte felles tid, såkalt [[normaltid]]. | Bergensbanens betydning strekker seg utover den umiddelbare matnytten, transport av mennesker og gods. Beslutningen om at banen skulle bygges, var f.eks. en viktig årsak til at Norge i 1895 innførte felles tid, såkalt [[normaltid]]. | ||
[[Fjernstyring på Bergensbanen|Fjernstyring]] ble innført mellom Arna og Hønefoss stasjoner i perioden 1979–1986. | |||
== Traseen == | == Traseen == | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
== Noter == | == Noter == | ||
<references/> | <references /> | ||
[[Kategori:Bergensbanen| ]] | [[Kategori:Bergensbanen| ]] | ||