Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift: Forskjell mellom sideversjoner

Med ferdigstillelsen av strekningen Voss-Gulsvik i desember 1907 var størstedelen av jernbanesambandet mellom vest og øst ferdig.  På Vossebanen hadde man kunnet reise siden 1883, og østenfjells var det så tidlig som i [[1872]] etablert reisemuligheter fra Kristiania over Drammenbanen, Randsfjordbanen og Krøderbanen.  Mellom Krøderen stasjon og Gulsvik trafikkerte dampskip.  Selv om lenken Gulsvik-Hønefoss- Roa ennå manglet, fikk de reiselystne dog en gjennomgående forbindelse Bergen-Kristiania med tog og båt fra juni 1908. To skip – D/S Krøderen og D/S Norefjeld – dekket rutene på Krøderen fra starten og fikk senere forsterkning ved at D/S Spirillen ble overført fra Sperillen.

Ifølge tidtabellen som gjaldt fra 10. juni 1908 bestod det gjennomgående rutetilbudet av en daglig forbindelse hver retning. Avreisen fra Bergen var kl 16.30 med blandet tog, dvs toget hadde både personvogner og godsvogner. Lenger enn til Voss rakk man ikke den dagen.  Her var det overnatting og viderereise neste morgen kl 07.00, fortsatt med blandet tog, frem til Gulsvik og ankomst kl 17.05.  Der ventet dampskipet som brakte ferdafolket på 2 timer og 30 min til Krøderen stasjon. Fra Krøderen gjorde et hurtigtog unna siste etappe til Kristiania [[Vestbanestasjonen|Vestbanestasjon]] på snaut 4 timer.  Da var det gått i alt 32 timer og 9 minutter siden starten i Bergen.  I motsatt retning var reisetiden noe kortere: 28 timer og 22 minutter, overnattingsoppholdet på Voss medregnet også her.

1.mai [[1912]] ble nattog introdusert på Bergensbanen. Med disse togene kunne man bare reise i sovevogn – også her med tilleggsbillett.     

== Togmateriellet==