276 462
redigeringer
Berger (Asker gnr 32): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
'''[[Berger (Asker gnr 32)|Berger]]''' er gårdsnr. 32 i [[Asker kommune]]. Opprinnelig navneform er Bergar og skal sikte til at gården ligger på fjellgrunn. Dialektuttalen var /bærjer/. Gården strakte seg fra [[Skustadgata (Asker)|Skustadgata]] til [[Slepengene (Asker)|Slepengene]] (nå kalt [[Billingstadsletta]]). I 1602 leverte Torstein Berger 50 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1733 brukte gården kalkovner på [[Holmen (gård i Asker)|Holmen]] og [[Syverstad (gård i Asker)|Syverstad]]. | '''[[Berger (Asker gnr 32)|Berger]]''' er gårdsnr. 32 i [[Asker kommune]]. Opprinnelig navneform er Bergar og skal sikte til at gården ligger på fjellgrunn. Dialektuttalen var /bærjer/. Gården strakte seg fra [[Skustadgata (Asker)|Skustadgata]] til [[Slepengene (Asker)|Slepengene]] (nå kalt [[Billingstadsletta]]). I 1602 leverte Torstein Berger 50 tonn kalk til [[Akershus festning]]. I 1733 brukte gården kalkovner på [[Holmen (gård i Asker)|Holmen]] og [[Syverstad (gård i Asker)|Syverstad]]. | ||
Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Kongen (staten) 93 % og toller [[Morten Lauritssøn Sand]] 7 %. Brukeren het Hans. I 1730 ble gårdens to bruk solgt til bøndene Tore Jenssøn Berger og Lars Gulliksøn fra [[Sem (gård i Asker)|Sem]]. Hans etterkommer Petter Jonsøn fra [[Billingstad (gård i Asker)|Billingstad]] samlet brukene i 1777. Han gikk senere under navnet «Gammelbergern», og det sies at han brukte [[Svarteboka]]. I 1783 kjøpte han plassen [[Hvitsten under Berger|Hvitsten]] og Slepengene av Gustav Strømboe på [[Kjørbo (Bærum gnr 52)|Kjørbo]]. Området hørte opprinnelig til [[Nes (gård i Asker)|Nes]]. I vår tid har området ved [[Slependen (Asker gnr 32/2, 4 og 5)|Slependen]] (Marienlyst) gårdsnr. 32, mens Billingstadsletta har gårdsnr. 39 (Nes). I 1813 ble gården delt på ny mellom Petter Jonsøns sønner Jon (Vestre) og Søren (Østre). | Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Eiere var Kongen (staten) 93 % og toller [[Morten Lauritssøn Sand]] 7 %. Brukeren het Hans. I 1730 ble gårdens to bruk solgt til bøndene Tore Jenssøn Berger og Lars Gulliksøn fra [[Sem (gård i Asker)|Sem]]. Hans etterkommer Petter Jonsøn fra [[Billingstad (gård i Asker)|Billingstad]] samlet brukene i 1777. Han gikk senere under navnet «Gammelbergern», og det sies at han brukte [[Svarteboka]]. I 1783 kjøpte han plassen [[Hvitsten under Berger|Hvitsten]] og Slepengene av Gustav Strømboe på [[Kjørbo (Bærum gnr 52)|Kjørbo]]. Området hørte opprinnelig til [[Nes (gård i Asker)|Nes]]. I vår tid har området ved [[Slependen (Asker gnr 32/2, 4 og 5)|Slependen]] ([[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)|Marienlyst]]) gårdsnr. 32, mens [[Billingstadsletta]] har gårdsnr. 39 (Nes). I 1813 ble gården delt på ny mellom Petter Jonsøns sønner Jon (Vestre) og Søren (Østre). | ||
Berger [[Seter|setret]] på [[Ringivollen]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]], nord for [[Grønland (Bærum)|Grønland]]. | |||
== Vestre Berger == | == Vestre Berger == | ||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
I 1826 hadde bruket 280 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe, 10 småfe. 1939: 100 dekar dyrket jord, 3 hester, 14 storfe, 16 griser. | I 1826 hadde bruket 280 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe, 10 småfe. 1939: 100 dekar dyrket jord, 3 hester, 14 storfe, 16 griser. | ||
== Lahaugen (Nedre Berger) == | == [[Lahaugen (Asker gnr. 32/3)|Lahaugen (Nedre Berger)]] == | ||
[[Lahaugen (Asker gnr 32/3)|Bruksnr. 32/3]], [[Olav Brunborgs vei (Asker)|Olav Brunborgs vei]] 2, tidligere [[husmannsplass]], utskilt fra bruksnr. 32/7. Da Østre Berger ble delt i 1854, bygde Petter Sørensen bruket her, som han solgte til Jens Christoffersen. Sønnen Kristian Jensen Berger utvidet det ved å kjøpe en del av den nedlagte travbanen på Slepengene (Billingstadsletta). Slekten drev gården til arealene ble solgt til næringsbygg i 1970-årene. Våningshuset står fortsatt. | [[Lahaugen (Asker gnr. 32/3)|Bruksnr. 32/3]], [[Olav Brunborgs vei (Asker)|Olav Brunborgs vei]] 2, tidligere [[husmannsplass]], utskilt fra bruksnr. 32/7. Da Østre Berger ble delt i 1854, bygde Petter Sørensen bruket her, som han solgte til Jens Christoffersen. Sønnen Kristian Jensen Berger utvidet det ved å kjøpe en del av den nedlagte travbanen på Slepengene (Billingstadsletta). Slekten drev gården til arealene ble solgt til næringsbygg i 1970-årene. Våningshuset står fortsatt. | ||
I 1826 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 2 småfe. 1939: 80 dekar dyrket jord (frukt og grønnsaker), 3 hester, 2 storfe, 3 griser. | I 1826 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 2 småfe. 1939: 80 dekar dyrket jord (frukt og grønnsaker), 3 hester, 2 storfe, 3 griser. | ||
== Slependen (Marienlyst) == | == [[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)|Slependen (Marienlyst)]] == | ||
[[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)|Bruksnr. 32/2, 4 og 5]], tidligere husmannsplass, utskilt fra bruksnr. 32/1 før 1826 til husmannen Per Andersen. Bruket ble døpt om til Marienlyst og kjøpt av Hans Hansen Staver, som utvidet det med flere parseller av Berger. Etter hans død i 1873 overtok grosserer Johannes Lunde i Oslo eiendommen til bruk som feriested. En del av Marienlyst var eid av arkitekt [[Paul Due]] (1835–1919). Nå er Slependen gjennomskåret av veier og bebygd med næringsbygg. | [[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)|Bruksnr. 32/2, 4 og 5]], tidligere husmannsplass, utskilt fra bruksnr. 32/1 før 1826 til husmannen Per Andersen. Bruket ble døpt om til Marienlyst og kjøpt av Hans Hansen Staver, som utvidet det med flere parseller av Berger. Etter hans død i 1873 overtok grosserer Johannes Lunde i Oslo eiendommen til bruk som feriested. En del av Marienlyst var eid av arkitekt [[Paul Due]] (1835–1919). Nå er Slependen gjennomskåret av veier og bebygd med næringsbygg. | ||
| Linje 49: | Linje 51: | ||
I 1826 hadde bruket 12 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe. 1939: 47 dekar dyrket jord, 1 hest. | I 1826 hadde bruket 12 dekar innmark, 1 storfe, 2 småfe. 1939: 47 dekar dyrket jord, 1 hest. | ||
== Askenga == | == [[Askenga (Asker gnr 32/8)|Askenga]] == | ||
[[Askenga (Asker gnr 32/8)|Bruksnr. 32/8]], tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 32/7 i 1855 til Andreas Larsen som siden kjøpte Groset. Inga Falsen Gjerdrum kjøpte bruket i 1909. Hun var medlem av kommunestyre og formannskap, først for Høyre, siden for Askers upolitiske liste. Bruket ble helt utparsellert 1972–80. Gårdstunet lå i [[Inga Falsen Gjerdrums vei]] 15. | [[Askenga (Asker gnr 32/8)|Bruksnr. 32/8]], tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 32/7 i 1855 til Andreas Larsen som siden kjøpte Groset. Inga Falsen Gjerdrum kjøpte bruket i 1909. Hun var medlem av kommunestyre og formannskap, først for Høyre, siden for Askers upolitiske liste. Bruket ble helt utparsellert 1972–80. Gårdstunet lå i [[Inga Falsen Gjerdrums vei]] 15. | ||
| Linje 57: | Linje 59: | ||
== Husmannsplasser under Berger == | == Husmannsplasser under Berger == | ||
Følgende husmannsplasser lå under Berger: [[Hvitsten under Berger|Hvitsten]] (første gang registrert 1625), [[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)|Slependen]] (1625), [[Grisebu under Berger|Grisebu]] (1732), [[Lahaugen (Asker gnr 32/3)|Lahaugen]] (1771), [[Askenga | Følgende husmannsplasser lå under Berger: [[Hvitsten under Berger|Hvitsten]] (første gang registrert 1625), [[Marienlyst (Asker gnr 32/2, 4 og 5)|Slependen]] (1625), [[Grisebu under Berger|Grisebu]] (1732), [[Lahaugen (Asker gnr. 32/3)|Lahaugen]] (1771), [[Askenga (Asker gnr 32/8)|Askenga]] (1825), [[Vestenga under Berger|Vestenga]] (1835), [[Soldatbakken under Berger|Soldatbakken]] (1835) og [[Sporvollen under Berger|Sporvollen]] (1865, [[Nesbruveien (Asker)|Nesbruveien]] 79). | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.86451577247626|N|10.473070848596175|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Torstad (Asker)]] | [[Kategori:Torstad (Asker)]] | ||