Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 216
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Om sykepleiepioneren Bergljot Larsson) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb |Bergljot Larsson foto.jpg|Bergljot Larsson fotografert i 1946.|[[Leif Ørnelund]]/Oslo Museum.}} | {{thumb |Bergljot Larsson foto.jpg|Bergljot Larsson fotografert i 1946.|[[Leif Ørnelund]]/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Bergljot Larsson]]''' (født 9. juli 1883 i [[Kristiania]], død 29. desember 1968 i Oslo) var sykepleier og organisasjonskvinne, en aktiv forkjemper for kvinnenes stilling og for forbedring av folkehelsen. Hun var med på å stifte Norsk Sykepleierforbund i 1912, hvor hun var en markant leder fram til 1936, og var også leder av Sykepleierforbundets fortsettelsesskole i sykepleie og sosialt helsearbeid 1925-1947 og redaktør av tidsskriftet Sykepleien 1912-1947. | '''[[Bergljot Larsson]]''' (født 9. juli 1883 i [[Kristiania]], død 29. desember 1968 i Oslo) var sykepleier og organisasjonskvinne, en aktiv forkjemper for kvinnenes stilling og for forbedring av folkehelsen. Hun var med på å stifte Norsk Sykepleierforbund i 1912, hvor hun var en markant leder fram til 1936, og var også leder av Sykepleierforbundets fortsettelsesskole i sykepleie og sosialt helsearbeid 1925-1947 og redaktør av tidsskriftet ''Sykepleien'' 1912-1947. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 Norsk Sykepleierforbund – NSF). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene. Hun var også | I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 Norsk Sykepleierforbund – NSF). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene. Hun var også | ||
I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift Sykepleien, og dette vervet hadde hun til 1947. Under krigen nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet. | I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift ''Sykepleien'', og dette vervet hadde hun til 1947. Under krigen nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet. | ||
Larsson deltok også i også i internasjonalt arbeid, blant annet var hun stiftende medlem og visepresident for Sykepleiernes Samarbeid i Norden og medlem av representantskapet i International Council of Nurses. Hun var også med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd, Folkehelseforeningen, Norsk Mentalhygienisk Forening og Den norske Sykehusforening. | Larsson deltok også i også i internasjonalt arbeid, blant annet var hun stiftende medlem og visepresident for Sykepleiernes Samarbeid i Norden og medlem av representantskapet i International Council of Nurses. Hun var også med på å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd, Folkehelseforeningen, Norsk Mentalhygienisk Forening og Den norske Sykehusforening. | ||
Bergljot Larsson var æresmedlem i International Council of Nurses, nordiske sykepleieorganisasjoner og Norske Kvinners Nasjonalråd. Hun mottok Røde Kors' høyeste utmerkelse, Florence Nightingale-medaljen. I 1919 fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull, og i 1949 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. | |||
Bergljot Larsson var æresmedlem i International Council of Nurses, nordiske sykepleieorganisasjoner og Norske Kvinners Nasjonalråd. Hun mottok Røde Kors' høyeste utmerkelse, Florence Nightingale-medaljen. I 1919 fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull, og i 1949 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. | |||
== Enkelte bosteder == | == Enkelte bosteder == | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1883]] | [[Kategori:Fødsler i 1883]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1968]] | [[Kategori:Dødsfall i 1968]] | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]] | |||
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]] | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||