Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 189
redigeringer
m
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika. | I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved Kristiania Kommunale Sykepleieskole (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere studieopphold av kortere varighet i Europa og Nord-Amerika. | ||
I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 Norsk Sykepleierforbund | I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 [[Norsk Sykepleierforbund]]). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene. | ||
I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift ''Sykepleien'', og dette vervet hadde hun til 1947. Under krigen nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet. | I 1936 trakk Bergljot Larsson seg som formann for NSF, men fortsatte som generalsekretær og som leder av skolen. Hun hadde fra 1912 også vært redaktør for Sykepleierforbundets tidsskrift ''Sykepleien'', og dette vervet hadde hun til 1947. Under krigen nedla Bergljot Larsson alle verv i 1941 i forbindelse med nazifiseringen av forbundet. | ||