Bergljot Larsson: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Bergljot Larsson]]''' (født 9. juli 1883 i [[Kristiania]], død 29. desember 1968 i Oslo) var sykepleier og organisasjonskvinne, kjent som en aktiv forkjemper for kvinnenes stilling og for forbedring av folkehelsen. Hun var med på å stifte [[Norsk Sykepleierforbund]] (NSF) i 1912, hvor hun var en markant leder fram til 1936, og var også forstanderinne for [[Norges sykepleierhøgskole|NSFs fortsettelsesskole i sykepleie og sosialt helsearbeid]] 1925-1947 og  redaktør av tidsskriftet ''[[Sykepleien (tidsskrift)|Sykepleien]]'' 1912-1947.  

Bergljot Larsson var datter av tegnelærer [[Ludvig Gustav Larsson (1857-1911)|Ludvig Gustav Larsson]] (1857-1911) og [[Hilma Kristiane Larsson (1860-1937)|Hilma Kristiane Hansen]] (1860-1937), og forble ugift.  

Bergljot Larsson vokste opp på [[Rodeløkka]] i Kristiania. Hun tok middelskoleeksamen i 1899, etterfulgt av husmorskole og diverse kurs i kunst og litteratur. Deretter dro hun til [[Finnmark]], hvor hun var guvernante på en prestegård i to år.

I 1905 tok Larsson en ettårig utdanning for sykepleiere ved [[Ullevål sykepleierhøgskole|Kristiania Kommunale Sykepleieskole]] (senere Ullevål sykepleierskole). 1908-1911 arbeidet hun ved sykehus i Edinburgh, et opphold som også ga henne en spesialutdanning i sykepleie ved epidemiske sykdommer, samt  kunnskaper om administrasjon og utdannelse i sykepleiefaget. Også senere gjennomførte Bergljot Larsson flere  studieopphold av kortere varighet  i Europa og Nord-Amerika.

I 1907 stiftet Bergljot Larsson en lokal fagforening, Kristiania Kommunale Sykepleierskeforening. Sommeren 1912 deltok hun  på International Council of Nurses' (ICN) verdenskonferanse i Köln i Tyskland, og med inspirasjon herfra tok hun samme høst initiativ til å danne Norsk Sykepleierske Forbund (fra 1948 Norsk Sykepleierforbund - NSF). Hun ble samtidig valgt til forbundets formann, et verv hun hadde helt til 1935. Under Larssons tid som leder for Sykepleierforbundet ble det opprettet diettkjøkken med medisinsk restaurant og en etterutdanning for sykepleiere; NSF's Fortsettelsesskole i Sykepleie og Sosialt helsearbeid (senere Norges Sykepleierhøyskole). Bergljot Larsson var forstanderinne for begge tiltakene.  

Larsson deltok også i også i internasjonalt arbeid, blant annet var hun stiftende medlem og visepresident for [[Sykepleiernes Samarbeid i Norden]] og medlem av representantskapet i International Council of Nurses. Hun var også med på å stifte  [[Norske Kvinners Nasjonalråd]], [[Folkehelseforeningen]], [[Norsk Mentalhygienisk Forening]] og [[Den norske sykehusforening|Den norske Sykehusforening]].

Bergljot Larsson var æresmedlem i International Council of Nurses,  nordiske sykepleieorganisasjoner og Norske Kvinners Nasjonalråd. Hun mottok Røde Kors' høyeste utmerkelse, [[Florence Nightingale-medaljen]]. I 1919 fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull, og i 1949 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]].