Bergsgruvene

Sideversjon per 13. mai 2008 kl. 08:37 av Bent (samtale | bidrag)

Bergsgruvene er et gruvefelt i Øvre Eiker. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også "Kobbergruvene".

Historie

1600-og 1700-tallet

Den eldste historien til disse gruvene er ikke kjent, men trolig var de en del av det området der Gregers Sinclair drev bergverksdrift på 1680-tallet, med smeltehytte på Hyttevollen. Området var i drift under Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet under navnet Eker Kiesgrube, men driften ble nedlagt omkring 1770. Det skal også ha vært drift i privat regi en kort perioder omkring 1820.

Ekers Kobberværk (1848-1878)

I 1848 ble interessentskapet Ekers Kobberværk startet av hyttemester Weltz i samarbeid med kjøpmennene Jacob Borch, A.M. Tandberg og Bernhard Allum. Samtidig ble det anlagt smeltehytte ved Hyttefossen i Hoenselva. Regnskap for perioden 1853-60 er bevart og viser at driften hadde en betydelig omfang. Det er uklart hvor lenge driften varte, men selskapet ble avviklet først i 1878, da verkets eiendommer med gruver og skjerp, bygninger, vannfall og beholdninger av malm og kull ble solgt på auksjon til et nytt selskap.

Haugsunds Kobberværk (1874-1880)

Selskapet Haugsunds Kobberværk skal ha startet drift verk Bergsgruvene alt i 1874, og fire år seinere kjøpte det alle eiendommene etter det nedlagte Ekers Kobberværk. Ifølge Nils Johnsens bygdebok skal driften ha nådd et høydepunkt i 1877, da det arbeidet 73 mann ved gruvene og 33 ved smeltehytta. Det ble da utvunnet 1665 tonn kobber. Driften ble imidlertid innstilt i 1879, og i januar 1880 tok Christiania Bank-og Kreditkasse]] pant i verkets eiendommer.

Ekers Kobberværk 1885-1889)

Beskrivelse

Gruveommrådet består av 6-7 skjerp som ligger på rekke og rad ved foten av Gruveåsen. Dybden er ikke kjent, men ifølge kartene fra 1881 skal de to hovedsynkene på det tidspunktet ha vært henholdsvis 70 meter og 20 meter dype. Stigerboligen ved gruvene står fremdeles og brukes som privat hytte. Det er ruiner etter flere bygninger, sannsynligvis sakkerhus, materialhus og hestegjøpel, samt fundamentene for maskinhusene, der dampmaskinene sto. En gammel ferdselsvei kan følges gjennom hele området og er enkelte steder bygd opp med steinmurer.


Mal:Koordinater