Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 371
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Vestre del er fra ca. 1630, østre del fra ca. 1730. Anlegget består av fire sammenbygde fløyer rundt et firkantet, indre gårdsrom (atrium), med hovedfløyen orientert øst-vest mot torget. Denne har lukket svalgang på baksiden, mens de tre øvrige fløyene har en åpen løsning, med saltak som er ført ut over svalgangene. | Vestre del er fra ca. 1630, østre del fra ca. 1730. Anlegget består av fire sammenbygde fløyer rundt et firkantet, indre gårdsrom (atrium), med hovedfløyen orientert øst-vest mot torget. Denne har lukket svalgang på baksiden, mens de tre øvrige fløyene har en åpen løsning, med saltak som er ført ut over svalgangene. | ||
Bygningen var bolig for oberberghauptmenn på 1700-tallet. [[Joachim Andreas Stukenbrock]] (1699-1756), leder for [[Kongsberg sølvverk]] og arkitekt for [[Kongsberg kirke]], bodde her 1740-56. Byens siste oberberghauptmann, [[Morten Thrane Brünnich]] eide gården i 1792. I 1839 ble gården eid av bokholder Hans J Nærup. Han var Sølvverkets materialforvalter 1860-92. Børsemaker Erik Jørgensen (1848-96) var også en tid eier av huset (kjent for [[Krag-Jørgensen-geværet]]). | Bygningen var bolig for oberberghauptmenn på 1700-tallet. [[Joachim Andreas Stukenbrock]] (1699-1756), leder for [[Kongsberg sølvverk]] og arkitekt for [[Kongsberg kirke]], bodde her 1740-56. Byens siste oberberghauptmann, [[Morten Thrane Brünnich]] eide gården i 1792. I 1839 ble gården eid av bokholder Hans J Nærup. Han var Sølvverkets materialforvalter 1860-92. Børsemaker [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] (1848-96) var også en tid eier av huset (kjent for [[Krag-Jørgensen-geværet]]). | ||
Kong [[Christian VI]] og dronning Sofie Magdalena bodde her under sitt besøk på Konsgberg i 1733. | Kong [[Christian VI]] og dronning Sofie Magdalena bodde her under sitt besøk på Konsgberg i 1733. | ||