Bergsli (Klæbu): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Hit kom Bernhard Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som [[pleiebarn]] til Eli Målsjøås på [[Målsjøås]] som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i [[Namsos]] , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i [[Bakke kirke]] i [[Trondheim]] 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i [[Nedre Møllenberg 44B]] på Møllenberg i Trondheim. De har foruten Bernhard, to sønner til, Ingvald Berg født i 1879 og Sigur Berg født i 1882. Sigur er da pleiebarn hos Thora Hauan på [[Lademoen.]] En finner ikke flere opplysninger på sønnene og foreldrene i årene etterpå. I Folketellinga for 1900 er Ingvald Berg smedlærling på [[Ørens mekaniske verksted]]. Foreldrene til Frits var smed Severin Berg fra [[Stjørdal]], og hans kone Marit fra Ner-vollan på Stjørdal. Hvor mye kontakt Bernhard hadde med sine foreldre er uvist, men at han husket de og æret de med å kalle flere av sine barn navn etter foreldrene. Det er fortalt at Bernhard var en vakker, og staut kar. Han hadde et vesen og sjel som var mild og snil av seg. Godt likt.  
Hit kom Bernhard Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som [[pleiebarn]] til Eli Målsjøås på [[Målsjøås]] som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i [[Namsos]] , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i [[Bakke kirke]] i [[Trondheim]] 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i [[Nedre Møllenberg 44B]] på Møllenberg i Trondheim. De har foruten Bernhard, to sønner til, Ingvald Berg født i 1879 og Sigur Berg født i 1882. Sigur er da pleiebarn hos Thora Hauan på [[Lademoen.]] En finner ikke flere opplysninger på sønnene og foreldrene i årene etterpå. I Folketellinga for 1900 er Ingvald Berg smedlærling på [[Ørens mekaniske verksted]]. Foreldrene til Frits var smed Severin Berg fra [[Stjørdal]], og hans kone Marit fra Ner-vollan på Stjørdal. Hvor mye kontakt Bernhard hadde med sine foreldre er uvist, men at han husket de og æret de med å kalle flere av sine barn navn etter foreldrene. Det er fortalt at Bernhard var en vakker, og staut kar. Han hadde et vesen og sjel som var mild og snil av seg. Godt likt.  


Ekteskapet mellom Anna og Bernhard var svært godt, og de hadde mye kjærlighet til hverandre. Trolig var dette kombinasjonen av det Eli Grendstad lærte han, og de røttene som Anna's foreldre hadde fra Engum i [[Nord-Fron]] i [[Guldbrandsdal]].
Ekteskapet mellom Anna og Bernhard var svært godt, og de hadde mye kjærlighet til hverandre. Trolig var dette kombinasjonen av det Eli Grendstad lærte han, og de røttene som Anna's foreldre hadde fra Engum i [[Nord-Fron]] i [[Guldbrandsdal]]. Bernahrd var født i 1885, og døde i 1974. Anna var født i 1882, og døde i 1953. Sammen fikk de barna:
1. Olaf (1900-1963), gift med Petrine Heggseth født i 1903 i Selbu og døde i 1986. Bosatt på [[Moen]] i Klæbu. Olaf var Anna sin sønn fra et tidligere bekjentskap.
2. Ida Johanne (1908-1963), gift med Trond Hansen (1904-1982). Ida og Trond bodde lenge på Hyttfossen på [[Tøfte-rommet]].
3. Martha (1909-1994), gift med Anders Skjenald fra [[Råbygda]] i Orkdal (1905-1992). Bosatt på Hyttfossen i Klæbu.
4. Astrid (1911-1989), gift med Simon Tanemsmo (1909-2000). Bosatt på [[Tanemskleiv]] i Klæbu.
5. Johan (1914-1994), neste bruker.
6. Målfrid (1916-1985), gift med Ivar H. Ler (1897-1983). Bosatt på [[Ler]] i Melhus.
7. Inger (1919-1987), gift med Ingvar Høiås (1915-2011). Bosatt på Høiås på [[Moen]] i Klæbu.
8. Borghild (1921- ), gift med Olav Høiås (1914-2003). Bosatt på Tovås på Hyttfossen i Klæbu.
9. Frits (1923-1979), gift med Åse Tiller (1925-1990), bosatt på naboeiendommen til Bergsli.
 
Familien er stor, da alle fikk mange barn etter seg. Det var bare Ida Johanne og Trond som var barnløse da de døde. To søstre giftet seg med brødrene Høiås. Når alle disse søskene møttes under samme tak, satt latteren løst. Mye humor, og historiene satt løst. Eli Grendstad som var Bernhard sin morsfigur, var fadder på Simon Tanemsmo. Dette flere tiår før barnebarn av Eli, ble gift med datter av Astrid og Simon Tanemsmo. Det å være barn, reise med [[Klæburuta]] på besøk hos Anna og Bernhard var som en liten reise til noe godt. Opplevelsen har gitt sterke minner for alltid. Den familietilhørigheten som disse to var med på å legge grunnlaget for, har fulgt alle de som har kommet etter dem.

Sideversjonen fra 6. apr. 2014 kl. 21:02

Bergsli (Klæbu)

Småbruket Bergsli (gnr. 27, bnr. 5) ligger på nordsiden av Selbusjøen i Sjøbygda i Klæbu kommune. Det er ca. 50 meter ned til sjøkanten. Det er på 17 da, og der 11 da er dyrket. Bærhage og et lite fjøs. De slo utmarka ved LekåsBrungmarka , og skar lauv om våren i Skavdalen . Eiendommen ble fraskilt fra Brøttem i 1909.

Hit kom Bernhard Berg fra Trondheim og slo seg ned sammen med sin kone Anna Marie Engum (fra plassen Engum, gnr. 30, bnr. 9 ved Nesset). Bernhard kom som pleiebarn til Eli Målsjøås på Målsjøås som 7-åring. Hans far var smed Frits Martin Berg født i 1855 i Namsos , gift med Ida Johanna Strand født i 1854. Det finnes to ulike opplysninger på hennes fødselsår. Når de gifter seg i Bakke kirke i Trondheim 26. desember i 1880, er hun født i 1857. I Folketellinga i 1885 for Bakklandet bor de i Nedre Møllenberg 44B på Møllenberg i Trondheim. De har foruten Bernhard, to sønner til, Ingvald Berg født i 1879 og Sigur Berg født i 1882. Sigur er da pleiebarn hos Thora Hauan på Lademoen. En finner ikke flere opplysninger på sønnene og foreldrene i årene etterpå. I Folketellinga for 1900 er Ingvald Berg smedlærling på Ørens mekaniske verksted. Foreldrene til Frits var smed Severin Berg fra Stjørdal, og hans kone Marit fra Ner-vollan på Stjørdal. Hvor mye kontakt Bernhard hadde med sine foreldre er uvist, men at han husket de og æret de med å kalle flere av sine barn navn etter foreldrene. Det er fortalt at Bernhard var en vakker, og staut kar. Han hadde et vesen og sjel som var mild og snil av seg. Godt likt.

Ekteskapet mellom Anna og Bernhard var svært godt, og de hadde mye kjærlighet til hverandre. Trolig var dette kombinasjonen av det Eli Grendstad lærte han, og de røttene som Anna's foreldre hadde fra Engum i Nord-Fron i Guldbrandsdal. Bernahrd var født i 1885, og døde i 1974. Anna var født i 1882, og døde i 1953. Sammen fikk de barna: 1. Olaf (1900-1963), gift med Petrine Heggseth født i 1903 i Selbu og døde i 1986. Bosatt på Moen i Klæbu. Olaf var Anna sin sønn fra et tidligere bekjentskap. 2. Ida Johanne (1908-1963), gift med Trond Hansen (1904-1982). Ida og Trond bodde lenge på Hyttfossen på Tøfte-rommet. 3. Martha (1909-1994), gift med Anders Skjenald fra Råbygda i Orkdal (1905-1992). Bosatt på Hyttfossen i Klæbu. 4. Astrid (1911-1989), gift med Simon Tanemsmo (1909-2000). Bosatt på Tanemskleiv i Klæbu. 5. Johan (1914-1994), neste bruker. 6. Målfrid (1916-1985), gift med Ivar H. Ler (1897-1983). Bosatt på Ler i Melhus. 7. Inger (1919-1987), gift med Ingvar Høiås (1915-2011). Bosatt på Høiås på Moen i Klæbu. 8. Borghild (1921- ), gift med Olav Høiås (1914-2003). Bosatt på Tovås på Hyttfossen i Klæbu. 9. Frits (1923-1979), gift med Åse Tiller (1925-1990), bosatt på naboeiendommen til Bergsli.

Familien er stor, da alle fikk mange barn etter seg. Det var bare Ida Johanne og Trond som var barnløse da de døde. To søstre giftet seg med brødrene Høiås. Når alle disse søskene møttes under samme tak, satt latteren løst. Mye humor, og historiene satt løst. Eli Grendstad som var Bernhard sin morsfigur, var fadder på Simon Tanemsmo. Dette flere tiår før barnebarn av Eli, ble gift med datter av Astrid og Simon Tanemsmo. Det å være barn, reise med Klæburuta på besøk hos Anna og Bernhard var som en liten reise til noe godt. Opplevelsen har gitt sterke minner for alltid. Den familietilhørigheten som disse to var med på å legge grunnlaget for, har fulgt alle de som har kommet etter dem.