Berlevåg kommune: Forskjell mellom sideversjoner
(+bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Berlevaag Wilse.jpg|Berlevåg i 1928<br /><small>''foto:[[Anders Beer Wilse]]''</small>}} | <onlyinclude>{{thumb|Berlevaag Wilse.jpg|Berlevåg i 1928<br /><small>''foto:[[Anders Beer Wilse]]''</small>}} | ||
'''[[Berlevåg kommune]]''' ([[nordsamisk]]: '''Bearalvági gielda''') ligger på Varangerhalvøyens nord-østkyst i | '''[[Berlevåg kommune]]''' ([[nordsamisk]]: '''Bearalvági gielda''') ligger på Varangerhalvøyens nord-østkyst i Øst-Finnmark. Kommunen grenser mot Barentshavet i nord, [[Båtsfjord kommune|Båtsfjord]] i øst, [[Tana kommune|Tana]] i syd og [[Gamvik kommune|Gamvik]] på den andre siden av Tanafjorden i vest. Kommunens administrasjonssenter er Berlevåg, og innbyggerne er fordelt på kommunesenteret, fiskerihavnen og [[fiskevær]]et [[Kongsfjord]]. Berlevåg er et av [[Hurtigruten]]s anløpssteder, og vel tre km fra sentrum ligger Berlevåg lufthavn. Frem til 1969 lå kysttelefonistasjonen [[Berlevåg radio]] her. Circa fire kilometer øst for kommunesenteret ligger [[Kjølnes fyr]]. | ||
[[Berlevåg kirke|Kirken i Berlevåg]] ble bygget i 1960, og har 300 sitteplasser. Kongsfjord har bedehus. | |||
I tiden mellom [[1913]] og [[1975]] ble fire [[molo]]er bygget for å beskytte fiskehavnen mot Barentshavet. Under en storstorm i [[1959]] ble halvparten av ''Svartoksenmoloen'' rasert, og tetrapoder ble deretter brukt som ytterdekke på de to ytterste moloene. Disse tetrapodene veier mellom 15 og 25 tonn per stykk, og er av samme type som har blitt brukt på den franske atlanterhavskysten. Byen og dens fiskeflåte har vært utsatt for Barentshavets krefter flere ganger | Da tyskerne trakk seg tilbake på slutten av 2. verdenskrig (september 1944 – februar 1945), ble innbyggerne tvangsevakuert og all bebyggelse i Berlevåg brent med noen ganske få unntak som kirken og enkelte hus.</onlyinclude> | ||
I tiden mellom [[1913]] og [[1975]] ble fire [[molo]]er bygget for å beskytte fiskehavnen mot Barentshavet. Under en storstorm i [[1959]] ble halvparten av ''Svartoksenmoloen'' rasert, og tetrapoder ble deretter brukt som ytterdekke på de to ytterste moloene. Disse tetrapodene veier mellom 15 og 25 tonn per stykk, og er av samme type som har blitt brukt på den franske atlanterhavskysten. Byggingen av de to ytterste moloene tok ca. 40 år. Byen og dens fiskeflåte har vært utsatt for Barentshavets krefter flere ganger. | |||
[[Kategori:Berlevåg kommune| ]] | [[Kategori:Berlevåg kommune| ]] | ||
[[Kategori:Kommuner i Finnmark]] | [[Kategori:Kommuner i Finnmark]] | ||
Sideversjonen fra 30. mai 2009 kl. 05:38
| Berlevåg kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 2024 |
| Fylke | Finnmark |
| Kommunesenter | Berlevåg |
| Areal | 34.19 km² |
| Areal land | 0 km² |
| Areal vann | 34.19 km² |
| Folketall | ukjent kode (2023) |
| Grunnlagt | 1. juli 1913 |
| Fradeling(er) | fra Tana |
| Målform | bokmål |
| Nettside | Nettside |
Berlevåg kommune (nordsamisk: Bearalvági gielda) ligger på Varangerhalvøyens nord-østkyst i Øst-Finnmark. Kommunen grenser mot Barentshavet i nord, Båtsfjord i øst, Tana i syd og Gamvik på den andre siden av Tanafjorden i vest. Kommunens administrasjonssenter er Berlevåg, og innbyggerne er fordelt på kommunesenteret, fiskerihavnen og fiskeværet Kongsfjord. Berlevåg er et av Hurtigrutens anløpssteder, og vel tre km fra sentrum ligger Berlevåg lufthavn. Frem til 1969 lå kysttelefonistasjonen Berlevåg radio her. Circa fire kilometer øst for kommunesenteret ligger Kjølnes fyr.
Kirken i Berlevåg ble bygget i 1960, og har 300 sitteplasser. Kongsfjord har bedehus.
Da tyskerne trakk seg tilbake på slutten av 2. verdenskrig (september 1944 – februar 1945), ble innbyggerne tvangsevakuert og all bebyggelse i Berlevåg brent med noen ganske få unntak som kirken og enkelte hus.
I tiden mellom 1913 og 1975 ble fire moloer bygget for å beskytte fiskehavnen mot Barentshavet. Under en storstorm i 1959 ble halvparten av Svartoksenmoloen rasert, og tetrapoder ble deretter brukt som ytterdekke på de to ytterste moloene. Disse tetrapodene veier mellom 15 og 25 tonn per stykk, og er av samme type som har blitt brukt på den franske atlanterhavskysten. Byggingen av de to ytterste moloene tok ca. 40 år. Byen og dens fiskeflåte har vært utsatt for Barentshavets krefter flere ganger.