Bern (kanton i Sveits)

Bern er den nest største kantonen i Sveits, målt i både areal og antall innbyggere. Den grenser til Jura, Solothurn, Aargau, Luzern, Obwalden, Nidwalden, Uri, Valais, Vaud, Fribourg og Neuchâtel. Bern har dessuten to eksklaver i Fribourg og inneholder på sin side en fribourgsk og en solothurnsk enklave.

Foruten å være største by i kantonen med samme navn, er Bern også hovedstaden i Sveits.
Foto: Martin Abegglen (2011).
Gateparti fra byen Spiez i Berner Oberland.
Foto: Leif-Harald Ruud (1991).

Bern var et av de «åtte gamle steder», dvs. en av de åtte kantonene som sluttet seg til det opprinnelige sveitsiske edsforbundet innen 1353. Dagens kanton dekker et areal på 5 959 km², og folketallet var 1 034 977 i 2018.

Turisme

Den søndre delen av kantonen, Berner Oberland, inneholder noen av de mest populære turiststedene i Alpene. Vintersportssteder som Wengen, Adelboden, Grindelwald og Gstaad tiltrekker seg mengder av tilreisende i skisesongen, især når de internasjonale mesterskapene i alpin skisport går av stabelen.

Også om sommeren virker området som en magnet på turister. Muligheten for vandreturer i et høyst varierende terreng er mange, og i tillegg har denne delen av Sveits blitt et valfartsmål for såvidt forskjellige grupper som fjellklatrere og jernbaneentusiaster.

Transport og kommunikasjon

Sveits har et av Europas best utbygde jernbanenett, og sammen med et finmasket nettverk av busslinjer gjør dette landet til et av verdensdelens fremste hva kollektivtrafikk angår.

Kantonens betydning for norsk landbruk

Deler av kantonen Bern er kjent for sin osteproduksjon, og allerede i 1815 kom den klassiske sveitserosten Emmentaler til Norge for første gang. Gården Vallø ved Tønsberg var i sveitsisk eie fra 1831, noe som påvirket virksomheten der. Blant annet ble det opprettet en ostefabrikk ved gården i 1830-årene.

Foruten å være et velkjent produkt i dagligvareutvalget i Norge, var også Emmentaler sentral under utviklingen av Jarlsberg.

I likhet med flere andre kantoner, bidro også Bern med flere landbrukskyndige personer som reiste til Norge på 1800-tallet for å lære norske bønder om husdyrdrift. Dette er utgangspunktet for at sveiser etter hvert ble en vanlig betegnelse på fjøsrøkter.

Kilder